Europa (måne): Forskjell mellom sideversjoner

Europa
	; Europa i tilnærmet naturlige farger. Det fremtredende krateret nede til høyre er Pwyll og de mørkere partiene er områder der hoveddelen av Europas vannholdige is har et høyere innhold av mineraler. Foto: Galileo
	Oppdagelse
Oppdaget av	Galileo Galilei; Simon Marius
Oppdaget	8. januar 1610
Alternative navn	Jupiter II
	Baneparametre; Epoke 8. januar 2004
Periapsis	664 862 km
Apoapsis	676 938 km
Gjennomsnittlig baneradius	670 900 km; 0,00448 AE
Eksentrisitet	0,009
Omløpstid	3,551181 jorddøgn
Gjennomsnittsfart	13,74 km/s
Inklinasjon	0,47°
Moderplanet	Jupiter
	Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius	1 569 km
Overflatens areal	30 900 000 km²
Volum	15 930 000 000 km³
Masse	48 000 000 000 000 000 000 000 kg
Middeltetthet	3,01 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator	1,314 m/s²; 0,134 g
Unnslipningshastighet	2,025 km/s
Rotasjon	Bundet
Aksehelning	0,1°
Overflaterefleksjon	0,67
Tilsynelatende størrelsesklasse	5,29
	Atmosfæriske egenskaper
Atmosfærisk trykk	0.1 pascal

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 19. feb. 2012 kl. 00:05

Europa (gresk: Ευρώπη) eller Jupiter II er den sjette nærmeste månen til planeten Jupiter og den minste av de fire galileiske måner, men likevel et av de største legemene i solsystemet. Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610^[4] og muligens uavhengig av Simon Marius rundt samme tid. Gradvise mer i-dybden-observasjoner av Europa foregått gjennom århundrer ved bruk av bakkebaserte teleskoper og ved forbiflyvninger med romsonder fra og med 1970-tallet.

Europa er noe mindre enn månen og består primært av silikate bergarter, sannsynligvis en kjerne av jern og den har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen. Overflaten, som i stort sett består av is, er en av de jevneste i solsystemet og er tverrstripet av sprekker og riller og med relativt få kratre. Den tilsynelatende unge glattheten til overflaten har ført til teorier om at et underjordisk hav av vann som kan tenkes å fungere som oppholdssted for utenomjordisk liv kan eksistere.^[5] Denne hypotesen foreslår at varmeenergi fra tidevannsbøyning gjør at havene forblir flytende og driver geologisk aktivitet på samme måte som platetektonikk^[6]

Selv om det kun er forbiflyvningsoppdrag som har besøkt månen har Europas spennende egenskaper ført til flere ambisiøse forslag om utforskninger av månen. Galileo-oppdraget som startet i 1989 har gitt hovedmengden av de nåværende data om Europa. Et nytt oppdrag til Jupiters ismåner, Europa Jupiter System Mission (EJSM) ble foreslått med oppskytning i 2020.^[7] Antydningen om utenomjordisk liv har sikret månen en høy profil og har ført til en jevn lobbyvirksomhet for fremtidige oppdrag.^[8]^[9]

Oppdagelse og navn

Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610,^[4] og muligvis uavhengig av Simon Marius rundt samme tid. Månen er oppkalt etter en fønikisk adelskvinne i gresk mytologi, Europa, som ble kurtisert av Zevs og ble dronning av Kreta.

Sammen med Jupiters tre andre største måner, Io, Ganymedes og Callisto ble Europa oppdaget av Galileo Galilei. Den første rapporterte observasjonen av Io ble gjort av Galileo 7. januar 1610 og den ble oppdaget ved bruk av et 20x refrakorteleskop ved Universitetet i Padova. Under den observasjonen kunne imidlertid ikke Galileo skille Io og Europa på grunn av den lave kraften i teleskopet, så de to ble registrert som ett enkelt lyspunkt. Io og Europa ble først observert som to separate punkter da Galilei observerte det jovianske systemet den påfølgende dagen, 8. januar 1610. Denne datoen er også brukt som observasjonsdato for Europa av IAU.^[4]

Som alle de andre galileiske månene er Europa oppkalt etter en av Zevs' elskerinner, det greske motstykket til Jupiter, i dette tilfellet Europa, datter av kongen av Tyr. Navnesystemet ble foreslått av Simon Marius, som tilsynelatende oppdaget satellittene uavhengig, selv om Galileo hevdet at Marius hadde plagiert ham. Marius tilskrev forslaget til Johannes Kepler.^[10]^[11]

Navnene ble tatt ut av bruk over en betydelig periode og ble ikke tatt tilbake i generell bruk før på midten av det 20. århundre.^{[L 1]} I mye tidligere astronomisk litteratur ble Europa bare referert til ved sine romertall, betegnet som Jupiter II (et system introdusert av Galileo) eller som «Jupiters andre måne». I 1892 førte oppdagelsen av Amalthea, som har bane nærmere Jupiter, at Europa ble forskjøvet til tredje posisjon. Voyager-sonden oppdaget ytterligere tre indre måner i 1979, så Europa er nå betraktet som Jupiters sjette satellitt, selv om den fremdeles refereres til som Jupiter II.^{[L 1]}

Omløp og rotasjon

Laplace-resonansen til Ganymedes, Europa og Io.

Europa går en runde rundt Jupiter på litt over tre og en halv dag med en baneradius på 670 900 km. Med en eksentrisitet på kun 0,009 er selve banen nesten sirkulær og inklinasjonen relativt til det jovianske ekvatorplanet er liten, kun 0,470°.^[12] Som de andre galileiske månene har Europa en bundet rotasjon med Jupiter der den ene halvkulen alltid vender mot planeten. På grunn av dette er der et sub-joviansk punkt på Europas overflate hvor Jupiter tilsynelatende henger direkte over. Europas nullmeridian er linjen som krysser dette punktet.^[13] Forskning antyder at tidevannslåsingen ikke er fullstendig, siden en ikke-synkron rotasjon har blitt foreslått: Europa roterer raskere enn den går i bane rundt Jupiter, eller den gjorde i det minste det i fortiden. Dette antyder en asymmetri i fordelingen av den indre massen og at et underjordisk lag av væske separerer isskorpen fra bergartene i det indre.^{[L 2]}

Den lille eksentrisiteten i Europas bane som opprettholdes av den gravitasjonelle forstyrrelsen fra de andre galileiske månene forårsaker at Europas sub-jovianske punkt pendler rundt en gjennomsnittlig posisjon. Når Europa kommer litt nærmere Jupiter, øker den gravitasjonelle påvirkningen og forårsaker at månen strekker seg mot den. Når Europa beveger seg noe vekk fra Jupiter avtar planetens gravitasjonskraft og forårsaker at månen går tilbake til en mer sfærisk form. Baneeksentrisiteten til Europa heves kontinuerlig av den gjennomsnittlige bevegelsesresonansen med Io.^{[L 3]} Dermed forårsaker tidevannsfleksingen at Europas indre blir en varmekilde som muligens gjør at et hav kan forbli flytende og drive geologiske prosesser under overflaten.^[6]^{[L 3]} Den ulitmate kilden til denne energien er Jupiters rotasjon som tappes av Io gjennom tidevannet den hever på Jupiter og overføres til Europa og Ganymedes av baneresonansen.^{[L 3]}^[14]

Fysiske egenskaper

Europa er så vidt mindre enn jordens måne. Med en diameter like over 3 100 km er den det sjette største månen og det femtende største objektet i solsystemet. Selv om månen er den klart minste av de galileiske månene er den likevel mer massiv enn alle kjente måner i solsystemet som er mindre enn den til sammen.^{[N 1]} Tettheten antyder at den er tilsvarende de terrestriske planetene i sammensetning, primært bestående av silikate bergarter.^{[L 4]}

Indre struktur

Det antas at Europa har et ytre lag av vann med en tykkelse på ca. 100 km; noe som en øvre skorpe av frossen is og noe som et flytende hav under isen. Nyere data om magnetfeltet fra Galileo-sonden viste at Europa har et fremkalt magnetfelt gjennom vekselvirkning med Jupiters magnetfelt, noe som antyder tilstedeværelsen av et konduktivt underjordisk lag. Dette laget er sannsynligvis et flytende hav av saltvann. Skorpen antas å ha gjennomgått en forskyvning på 80°, noe som ville vært usannsynlig hvis isen satt fast i mantelen.^[15] Europa har sannsynligvis en metallisk jernkjerne.^{[L 5]}

Overflateformasjoner

Europa er et av de jevneste objektene i solsystemet.^[16] De dominerende markeringene på kryss og tvers av månen ser ut til å være hovedsakelig albedoformasjoner, som understreker en lav topografi. På grunn av at overflaten er tektonisk aktiv og ung finnes det også få nedslagskratere på Europa.^[17]^[18] Europas isete overflate gir den en albedo (lysreflektivitet) på 0,64, en av de høyeste av alle månene.^[12]^[18] Dette synes å indikere en ung og aktiv overflate; basert på estimert frekvens av kometbombardementer som Europa sannsynligvis gjennomgår er overflaten 20–180 millioner år gammel.^{[L 6]} Det er foreløpig ingen full vitenskapelig enighet om de noen ganger motstridende forklaringene på Europas overflateformasjoner.^[19]

Strålingsnivået på Europas overflate er tilsvarende en dose på ca. 540 rem (5 400 mSv) per dag,^[20] en strålingsmengde som ville forårsaket sykdom eller død for mennesker.^{[L 7]}

Lineae

Europas mest slående overflateformasjoner er en rekke mørke streker på kryss og tvers av hele kloden kalt lineae (latin for linjer). Nærmere undersøkelser viser at kantene på Europas overflate på hver side av sprekkene har forflyttet seg relativt til hverandre. De større stripene er mer enn 20 km på tvers, ofte med en mørk, diffus ytre kant, regelmessige striasjoner og en sentral stripe med lysere materialer.^[21]

Den mest sannsynlige hypotesen sier at disse lineaene kan ha blitt produsert av en rekke utbrudd av varm is da Europas skorpe åpnet seg og blottla de varmere lagene under.^[22] Effekten av dette ville ha vært lik den som kan sees på jordens midthavsrygger. Disse ulike bruddene antas å ha blitt forårsaket i stor del av tidevannspåkjenninger som utøves av Jupiter. Siden Europa er tidevannslåst mot Jupiter og derfor alltid opprettholder omtrent samme orientering mot planeten, bør mønstrene fra påkjenningen danne et særpreget og forutsigbart mønster.

Det er imidlertid bare de yngste av Europas sprekker som er i samsvar med det anslåtte mønsteret; andre sprekker synes å finnes i stadig forskjellige retninger desto eldre de er. Dette kan forklares hvis Europas overflate roterer noe raskere enn det indre, en effekt som er mulig på grunn av at det underjordiske havet mekanisk kobler månens overflate fra den steinete mantelen og effekten av Jupiters gravitasjon som trekker på månens ytre isskorpe.^[23] Sammenligninger av bilder fra Voyager og Galileo-sondene har gitt en øvre grense på denne hypotetiske glidningen. Den fulle rotasjonen til det ytre stive skallet i forhold til Europas indre skjer over minimum 12 000 år.^{[L 8]}

Andre geologiske formasjoner

Andre formasjoner som finnes på Europa er sirkulære og elliptiske lenticulae (latin for «fregner»). Mange av de er kupler, noen er groper og noen er glatte, mørke flekker. Andre har en usammenhengende og grov tekstur. Kuplene ser ut som deler av de gamle slettene rund dem, noe som antyder at kuplene ble dannet når slettene ble presset opp nedenfra.^[24]

En av hypotesene hevdet at disse lenticulaene ble dannet av diapirer av varm is som steg opp gjennom den kalde isen i den ytre skorpen, mye lignende magmakammerene i jordskorpen.^[24] De jevne, mørke flekkene kan ha blitt dannet av smeltevann som ble frigjort når den varme isen brøt gjennom overflaten. De grove, rotete lenticulaene (kallt «kaosregioner»; for eksempel Conamara Chaos) ville så bli dannet fra små fragmenter av skorpen innebygd i haugete, mørkt materiale og vises som isfjell i et frossent hav.^[25]

En alternativ hypoterse foreslår at lenticulaene faktisk er små områder med kaos, og at gropene, flekkene og kuplene er artefakter som følge av overtolkning av tidlige Galileo-bilder med lav oppløsning. Antydningen er at isen er for tynn til å støtte den konvektive diapir-modellen som formasjonsdannelse.^{[L 9]}^[26]

I november 2011 presenterte et lag av forskere fra University of Texas i Austin og andre steder bevis i publikasjonen Nature som antydet at mange «kaosterreng»-formasjoner på Europa sitter på toppen av store innsjøer av flytende vann.^{[L 10]}^[27] Disse innsjøene ville være helt innkapslet i månens isete ytre skall og tydelig fra et flytende hav antatt å eksistere lengre ned under isskallet. En full bekreftelse av havenes eksistens vil kreve en romferd designet for å undersøke isskallet enten fysisk eller indirekte, for eksempel ved bruk av radar.

Underjordiske hav

De fleste planetologer tror det finnes et lag med flytende vann under Europas overflate som holdes varmt av varme generert av tidevannskreftene.^{[L 11]} Oppvarmingen fra den radioaktive nedbrytingen, som er nesten den samme som i jorden (per kg bergarter), kan ikke tilføre tilstrekkelig varme i Europa på grunn av at volum-til-overflate-forholdet er mye lavere på grunn av månens mindre størrelse. Europas overflatetemperatur ligger i snitt rundt 110 K ved ekvator og bare 50 K ved polene, noe som gjør at isskorpen er hard som granitt.^{[L 12]} De første hintene om et underjordisk hav kom fra teoretiske betraktninger av tidevannsoppvarmingene (en konsekvens av Europas noe eksentriske bane og baneresonans med andre galileiske måner).

Medlemmer av bildegruppen til Galileo argumenterer for eksistensen av underjordiske hav fra analyser av bilder fra både Voyager og Galileo.^{[L 11]} Det mest dramatiske eksempelet er «kaosterreng», en vanlig formasjon på Europas overflate som noen tolker som en region hvor underjordiske hav har smeltet seg gjennom isskorpen. Denne tolkningen er ekstremt kontroversiell. De fleste geologer som har studert Europa holder med det som vanlig er kjent som den «tykk is»-modellen hvor havene sjelden, om noen gang, har direkte vekselvirket med denne overflaten.^{[L 13]} De ulike modellene for beregning av isskallets tykkelse gir verdier mellom noen få kilometer til flere titalls kilometer.^{[L 14]}

De beste bevisene for «tykk is»-modellen er en studie av Europas store kratre. De største nedslagsformasjonene er omgitt av konsentriske ringer og ser ut til å bli fylt med relativt flat, fersk is; basert på dette og den beregnede mengden varme som genereres av Europas tidevann er det forutsagt at den ytre skorpen er av fast is er ca. 10–30 km tykk, inkludert et lag av seig «varm is», noe som kan bety at det flytende havet under kan være ca. 100 km dypt.^{[L 6]} Dette gir et volum på 3×10¹⁸ m³ for Europas hav, litt over to ganger volumet av havene på jorden.

«Tynn is»-modellen antyder at Europas skall av is kan være bare et par kilometer tykt. De fleste planetologer konkluderer imidlertid med at denne modellen bare omfatter de øverste lagene av Europas skorpe som kan være elastiske når de blir påvirket av Jupiters tidevannskrefter. Et eksempel er analyser av fleksibiliteten hvor månens skorpe blir modellert som et plan eller sfære som blir belastet og bøyd med tunge laster. Slike modeller antyder at den ytre elastiske delen av isskorpen kan være så tynn som 200 m. Hvis skallet av is på Europa virkelig bare er et par kilometer tykt bil «tynn is»-modellen bety at kontakt mellom det flytende indre og overflaten kan oppstå gjennom åpne rygger og forårsake dannelsen av områder med kaosterreng.^{[L 14]}

Mot slutten av 2008 ble det foreslått at Jupiter kanskje holder Europas hav varme ved å generere store planetariske tidevannsbølger på planeten på grunn av sin lille, men eksisterende skjevhet. Denne tidligere uvurderte typen av tidevannskrefter genererer såkalte Rossbybølger som ferdes ganske sakte, kun et par kilometer per dag, men som kan generere betydelig kinetisk energi. For den nåværende aksehelningen estimert til 0,1 grader vil resonansen for Rossbybølger lagre 7,3×10¹⁷ J med kinetisk energi, noe som er to hundre ganger mer enn strømmen eksitert fra de dominerende tidevannskreftene.^[28]^{[L 15]} Dissipasjon av denne energien kan være hovedvarmekilden til Europas hav.

Galileo-sonden fant at Europa har et svakt magnetisk moment som er indusert av den varierende delen av det jovianske magnetfeltet. Feltstyrken ved den magnetiske ekvator (ca. 120 nT) som er skapt av det magnetiske momentet er ca. en sjettedel av styrken til Ganymedes' felt og seks ganger verdien til Callistos.^{[L 16]} Eksistensen av det induserte momentet krever et lag av svært elektrisk ledende materialer i månens indre. Den mest sannsynlige kandidaten til dette er et stort underjordisk hav av flytende saltvann.^{[L 5]} Spektrografiske bevis tyder på at de mørke, rødlige stripene og formasjonene på Europas overflate kan være rik på salter som magnesiumsulfat innkapslet i fordampet vann fra det indre.^[29] Svovelsyrehydrater er en annen mulig forklaring for kontamineringen som er observert spektroskopisk.^[30] I begge tilfeller er disse materialene fargeløse eller hvite når de er rene, så noen andre materialer må også være til stede for å kunne forklare den rødlige fargen – og svovelforbindelser er mistenkt.^{[L 17]}

Atmosfære

Observasjoner med Goddard High Resolution Spectrograph på Hubble-teleskopet, først beskrevet i 1995, avslørte at Europa har en tynn atmosfære primært bestående av molekylært oksygen (O₂)^{[L 18]}^[31] Overflatetrykket til Europas atmosfære er 0,1 μPa, eller 10^-12 ganger jordens.^{[L 19]} I 1997 bekreftet Galileo-sonden tilstedeværelsen av en tynn ionosfære (et øvre atmosfærisk lag med ladde partikler) rundt Europa som blir skapt av solstrålingen og energetiske partikler fra Jupiters magnetosfære,^{[L 20]}^[32] bevis for at en atmosfære eksisterer.

I motsetning til oksygenet i jordens atmosfære er ikke Europas av biologisk opprinnelse. Den overflatebundne atmosfæren dannes gjennom radiolyse – dissosiasjonen av molekyler gjennom stråling.^{[L 21]} Ultrafiolett stråling fra solen og ladde partikler (ioner og elektroner) fra den jovianske magnetosfæren kolliderer med Europas isete overflate og splitter vann til bestanddeler av oksygen og hydrogen. Disse kjemiske komponentene blir så absorbert og puleverisert inn i atmosfæren. Den samme strålingen skaper også kollisjonsrester av elementene fra overflaten, og balansen mellom disse to prosessene danner en atmosfære.^{[L 22]} Molekylært oksygen er den tetteste komponenten i atmosfæren fordi den har en lang livslengde; etter at det kommer tilbake til overflaten fester (fryser) det seg ikke som vann eller hydrogenperoksidmolekyler, men desorpterer heller fra overflaten og starter en annen ballistisk bue. Molekylært hydrogen når aldri overflaten siden det er tilstrekkelig lett til å unngå Europas overflategravitasjon.^{[L 23]}^{[L 24]}

Observasjoner av overflaten har avslørt at noe at det molekylære oksygene som dannes av radiolyse ikke blir skutt ut fra overflaten. Siden overflaten kanskje vekselvirker med de underjordiske havene (med tanke på den geologiske diskusjonen over) kan dette molekylære oksygene kanskje finne veien ned til havene hvor det kan være en del av en biologisk prosess.^[33] Gitt utskiftningsfarten avledet fra den maksiamale alderen til isskorpen på tilsynelatende ~0,5 Gyr, antyder et anslag at subdukasjon av radiolytisk genererte oksiderende arter kan føre til oksygenfrie konsentrasjoner av hav som er sammenlignbare med de terrestriske dyphavene.^{[L 25]}

Det molekylære hydrogenet som unnslipper Europas gravitasjon danner en torus (ring) av gass sammen med atomisk og molekylært oksygen i nærheten av Europas bane rundt Jupiter. Denne «nøytrale skyen» har blitt oppdaget av Cassini og Galileo-sondene og har et høyere innholdt (antall atomer og molekyler) enn den nøytrale skyen som omgir Jupiters innerste måne, Io. Modeller forutsier at nesten hvert atom eller molekyl i Europas torus til slutt blir ionisert, og dermed blir en kilde til plasmaen i Jupiters magnetosfære.^{[L 26]}

Mulighet for liv

Europa har kommet frem som et av de beste stedene i solsystemet i form av potensielt beboelighet og muliget til å ha utenomjordisk liv.^[34] Liv kunne eksistere havene under isen og kanskje livnære seg i et miljø tilsvarende til hydrotermale ventiler i de dype havene på jorden eller den antarktiske Vostoksjøen.^[35] Liv i slike hav kan muligens være lignende det mikrobiale livet på jorden i de dype havene.^[36]^[37] Så langt finnes det ingen bevis for at liv eksisterer på Europa, men sannsynligheten for tilstedeværelsen av flytende vann har ført til diskusjoner om å sende en sonde dit.^[38]

Frem til 1970-årene var liv, i det minste som konseptet generelt forstås, antatt å være fullstendig avhengig av energi fra solen. Planter på jordens overflate fanger energi fra sollyset for å fotosyntere sukker fra karbondioksid og vann, frigjør oksygen i prosessen og blir så spist av oksygenpustende dys som sender energien oppover i næringskjeden. Også liv i de dype havene langt under solens rekkevidee ble antatt å få næringen enten fra organiske avfallsprodukter fra overflaten eler ved å spise dyr som i sin tur avhenger av den strømmen av næringsstoffer.^[39] Et miljø med evne til å støtte liv ble derfor antatt å avhenge av tilgangen til sollys.

Denne gigantiske kolonien av *Riftia pachyptila* ligger ved siden av en ventil i Stillehavet. Mens ormene krever oksygen (derav deres blod-røde farge, gjør ikke metanogener og enkelte andre mikrober i ventilområdene det.

Under et utforskende dykk til Galápagos-kløften i dyphavsfartøyet Alvin i 1997 oppdaget imidlertid forskere kolonier av skjeggbærerarten Riftia pachyptila, muslinger, krepsdyr og diverse andre skapninger gruppert rundt undersjøiske vulkanformasjoner kjent som black smokers.^[39] Disse skapningene trives til tross for mangelen på sollys, og det ble fort oppdaget at de utgjør en helt uavhengig næringskjede. I stedet for planter var basisen for denne næringskjeden en form for bakterier som fikk sin energi fra oksidasjon av reaktive kjemikalier, slik som hydrogen eller hydrogensulfid, som boblet opp fra jordens indre. Denne kjemosyntesen revolusjonerte biologistudiet ved å avsløre at liv ikke trenger å være avhengig av solen; det trenger bare en energigradient og vann for å eksistere. Denne oppdagelsen åpnet en ny vei innen astrobiologien ved å øke antall mulige ekstraterrestriske habitater betraktelig.

Livet på Europa kunne eksistere samlet rundt en hydrotermal ventil påp havnbunnen, eller under havbunnen, hvor endolitter er kjent å holde til på jorden. Alternativt kunne det eksistere hengende fra den nedre overflaten av månens islag lignende algene og bakteriene i polregionene på jorden, eller flyte frit rundt i Europas hav.^[40] Hvis Europas hav var for kalde ville imidlertid ikke de biologiske prosessene slik vi kjenner de på jorden kunne finne sted. Likedan hvis de var for salte kunne bare ekstreme halofiler overleve i miljøene.^[40] I september 2009 beregnet planetologen Richard Greenberg at den kosmiske strålingen som treffer Europas overflate konverterer noe vannholdig is til fritt oksygen (O₂) som så kan absorberes inn i havene under når vann strømmer opp for å fylle sprekker. Via denne prosessen anslår Greenberg at Europas hav til slutt kan få en oksygenkonsentrasjon større enn i havene på jorden innen et par millioner år. Dette vil muliggjøre at Europa kan støtte ikke bare mikrobielt liv, men også potensielt større aerobe organismer som fisk.^[41]

I 2006 uttalte Robert T. Pappalardo, en assisterende professor ved Laboratory for Atmospheric and Space Physics ved University of Colorado i Boulder at,

Vi har brukt ganske mye tid og krefter på å forsøke og forstå om Mars en gang var et beboelig miljø. Europpa er sannsynligvis et beboelig miljø i dag. Vi trenger å bekrefte dette … men Europa har potensielt alle ingredisensene for liv … og ikke bare for fire milliarder år siden … men i dag.^{[N 2]}^[9]
Robert T. Pappalardo

I november 2011 presenterte et forskerlag bevis i publikasjonen Nature som antydet eksistensen av store innsjøer med flytende vann fullstendig innkapslet i månens isete ytterskall og adskilt fra et flytende hav antatt å eksistere lengre ned under isskallet.^{[L 10]}^[27] Hvis de blir bekreftet vil de kunne være enda et potensielt habitat for liv.

Utforskning

Det meste av den menneskelige kunnskapen om Europa har blitt avledet fra en rekke forbiflyvninger på begynnelsen av 1970-tallet. Søstersondene Pioneer 10 og Pioneer 11 var de første til å besøke Jupiter i henholdsvis 1973 og 1974. Bildene Pioneer-sondene tok av Jupiters største måner var uklare og svake sammenlignet med senere oppdrag.

De to Voyager-sondene passerte gjennom det jovianske systemet i 1979 og ga mer detaljerte bilder av Europas isete overflate. Bildene førte til spekulasjoner blant mange forskere om muligheten for flytende hav under overflaten.

Fra 1995 begynte Galileo-sonden oppdraget med å gå i bane rundt Jupiter, som varte i åtte år frem til 2003, og ga den mest detaljerte undersøkelsen av de galileiske månene. Oppraget inkluderte Galileo Europa Mission og Galileo Millennium Mission med en rekke nærpasseringer av Europa.^[42]

New Horizons tok i 2007 bilder av Europa på sin ferd gjennom det jovianske systemet på sin vei mot Pluto.

Fremtidige oppdrag

Ulike forslag for fremtidige oppdrag har blitt lagt frem. Målene med disse oppdragene har variert fra å undersøke Europas kjemiske sammensetning til å søke etter utenomjordisk liv i undergrunnshavene.^[36]^[43] Ethvert oppdrag til Europa vil trenge beskyttelse mot det høye strålingsnivået fra Jupiter;^[8] Europa mottar ca. 540 rem (5 400 mSv med stråling hver dag.

Europa Jupiter System Mission (EJSM) hadde en foreslått oppskytningsdato i 2020 og var et fellesprosjekt mellom NASA og ESA for utforskning av mange av Jupiters måner, inkludert Ganymedes. I februar 2009 ble det også anonsert at ESA og NASA hadde gitt dette oppdraget prioritet foran Titan Saturn System Mission.^[44] EJSM bestod av den NASA-ledete Jupiter Europa Orbiter (JEO), den ESA-ledete Jupiter Ganymede Orbiter (JGO) og muligens den JAXA-ledete Jupiter Magnetospheric Orbiter. ESAs bidrag stod overfor finansieringskonkurranse med andre ESA-prosjekter,^[45] men i april 2011 uttalte imidlertid ESA at det virket usannsynlig at et felles amerikansk-europeisk oppdrag ville finne sted i begynnelsen av 2020-årene, gitt NASAs budsjett, så ESA vil undersøke muligheten for å fortsette med et europeisk-ledet oppdrag.^[46] Det ESA-ledete oppdraget kalles JUICE (JUpiter ICy moon Explorer) og vil være basert på JGO-designet. Russland har også uttrykt interesse i å sende et landingsfartøy til Europa som en del av et internasjonalt oppdrag.

Foreslåtte og avbrutte romsonder

Planer om å sende en sonde for å studere tegnene på flytende vann og mulig liv på Europa vært preget utsatte prosjekter og budsjettkutt.^[47]

En kunstners fremstilling av en kryobot (en termisk drill) og en utsendt nedsenktbar 'hydrobot'.

I forkant av EJSM ble planene for den ekstremt ambisiøse Jupiter Icy Moons Orbiter stanset i 2005.^[8]^[47] Før det ble også Europa Orbiter stanset i 2002 etter å ha fått startordre tre år tidligere. Banesonden var utstyrt med en spesiell radar som ville gjort det mulig å se under overflaten.^[16]

Jovian Europa Orbiter var «Cosmic Vision»-konseptstudie fra 2007 av ESA. Ice Clipper-oppdraget skulle bruke en nedslagssonde tilsvarende Deep Impact-oppdraget – den skulle utføre en kontrollert kollisjon med Europa og lage en sky av rester som så skulle samles av mindre sonder som fløy gjennom skyen.^[49]^{[L 27]}

Mer ambisiøse ideer har blitt lagt frem, inkludert en nedslagssonde i kombinasjon med en termisk drill for å søke etter biosignaturer som kan være frosset fast i det grunne underlaget.^[50]^[51]

Et annet forslag som ble fremmet i 2001 går ut på å sende en stor atomdreven «smeltesonde» (kryobot) som ville smelte seg gjennom isen før den nådde havet nedenfor.^[8]^[52] Når den kom ned til vannet ville den sende ut et automatisk undervannsfartøy (hydrobot) som ville samle informasjon og sende den tilbake til jorden.^[53] Både kryoboten og hydroboten ville måtte gjennomgå en form for ekstrem sterilisering for å hindre påvisning av organismer fra jorden i stedet for organismer fra Europa og for å forindre forurensing av det underjordiske havet.^[54] Dette forslaget har ikke kommet til et seriøst planleggingsstadium.^{[L 28]}

Noter og referanser

Noter

^ Europas masse: 48 Yg. Tritons masse pluss alle de mindre månene: 39,5 Yg (se note 7 her)
^ Originalsitat: «We’ve spent quite a bit of time and effort trying to understand if Mars was once a habitable environment. Europa today, probably, is a habitable environment. We need to confirm this … but Europa, potentially, has all the ingredients for life … and not just four billion years ago … but today.»^[9]

Litteraturhenvisninger

^ ^a ^b Marazzini (2005), s. 391–407
^ Geissler (1998), s. 368–70
^ ^a ^b ^c Showman (1997), s. 93–111
^ Jeffrey (2000), s. 226–265
^ ^a ^b Kivelson (2000), s. 1 340–1 343
^ ^a ^b Schenk (2004), kap. 18
^ Glasstone (1962), s. 592–593
^ Kattenhorn (2002), s. 490–506
^ O'Brien (2000), s. 1 066
^ ^a ^b Schmidt (2011), s. 502–505
^ ^a ^b Greenberg (2005)
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn cyclo
^ Greeley (2004), kap. 15
^ ^a ^b Billings (2005), s. 397–412
^ Tyler (2008), s. 770–772
^ Zimmer (2000), s. 329–347
^ Calvin (1995), s. 19 041–19 048
^ Hall (1995), s. 677–679
^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn McGrathChapter
^ Kliore (1997), s. 355–358
^ Johnson (1982), s. 147
^ Shematovich (2003), s. 13 094
^ Liang (2005), s. E02003
^ Smyth (2007), s. 131–132
^ Hand (2007), s. 1 006–1 022
^ Smyth (2006), s. 510
^ McKay (2002), s. 1 601–1 605
^ Powell (2005), s. 579–593

Netthenvisninger

^ «JPL HORIZONS solar system data and ephemeris computation service». Solar System Dynamics (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 22. januar 2012.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h «Overview of Europa Facts». NASA (engelsk). Besøkt 22. januar 2012.
^ Yeomans, Donald K. (13. juli 2006). «Planetary Satellite Physical Parameters» (engelsk). JPL Solar System Dynamics. Besøkt 22. januar 2012.
^ ^a ^b ^c Blue, Jennifer (9. november 2009). «Planet and Satellite Names and Discoverers» (engelsk). USGS. Besøkt 12. februar 2012.
^ Tritt, Charles S. (2002). «Possibility of Life on Europa» (engelsk). Milwaukee School of Engineering. Besøkt 13. februar 2012.
^ ^a ^b «Tidal Heating». geology.asu.edu (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2006. Besøkt 13. februar 2012.
^ «NASA and ESA Prioritize Outer Planet Missions» (engelsk). NASA. 2009. Besøkt 13. februar 2012.
^ ^a ^b ^c ^d Friedman, Louis (14. desember 2005). «Projects: Europa Mission Campaign; Campaign Update: 2007 Budget Proposal» (engelsk). The Planetary Society. Besøkt 13. februar 2012.
^ ^a ^b ^c David, Leonard (7. februar 2006). «Europa Mission: Lost In NASA Budget» (engelsk). Space.com. Besøkt 13. februar 2012.
^ «Simon Marius». Students for the Exploration and Development of Space (engelsk). University of Arizona. Besøkt 14. februar 2012.
^ Marius, S.; (1614) Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici [1], hvor han tilskriver forslaget til Johannes Kepler
^ ^a ^b «Europa, a Continuing Story of Discovery». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 13. februar 2012.
^ «Planetographic Coordinates» (engelsk). Wolfram Research. 2010. Besøkt 13. februar 2012.
^ A. Gailitis (1982). «Tidal heating of Io and orbital evolution of the Jovian satellites» (engelsk). Latvian Academy of Sciences. Besøkt 14. februar 2012.
^ Cowen, Ron. «A Shifty Moon». Science News (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ ^a ^b «Europa: Another Water World?». Project Galileo: Moons and Rings of Jupiter (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. 2001. Besøkt 14. februar 2012.
^ Arnett, Bill (7. november 1996). «Europa» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ ^a ^b Hamilton, Calvin J. «Jupiter's Moon Europa» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ «High Tide on Europa». Astrobiology Magazine (engelsk). astrobio.net. 2007. Besøkt 14. februar 2012.
^ Ringwald, Frederick A. (29. februar 2000). «SPS 1020 (Introduction to Space Sciences)» (engelsk). California State University, Fresno. Besøkt 13. februar 2012.
^ Geissler, Paul E.; Greenberg, Richard; m.fl. (1998). «Evolution of Lineaments on Europa: Clues from Galileo Multispectral Imaging Observations» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ Figueredo, Patricio H.; and Greeley, Ronald (2003). «Resurfacing history of Europa from pole-to-pole geological mapping» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ Hurford, Terry A.; Sarid, Alyssa R.; and Greenberg, Richard (2006). «Cycloidal cracks on Europa: Improved modeling and non-synchronous rotation implications» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.
^ ^a ^b Sotin, Christophe; Head III, James W.; and Tobie, Gabriel (2001). «Europa: Tidal heating of upwelling thermal plumes and the origin of lenticulae and chaos melting» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Goodman, Jason C.; Collins, Geoffrey C.; Marshall, John; Pierrehumbert, Raymond T. «Hydrothermal Plume Dynamics on Europa: Implications for Chaos Formation» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Greenberg, Richard (2008). «Unmasking Europa» (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ ^a ^b Marc Airhart (2011). «Scientists Find Evidence for "Great Lake" on Europa and Potential New Habitat for Life» (engelsk). Jackson School of Geosciences. Besøkt 15. februar 2012.
^ Zyga, Lisa (12. desember 2008). «Scientist Explains Why Jupiter's Moon Europa Could Have Energetic Liquid Oceans» (engelsk). PhysOrg.com. Besøkt 16. februar 2012.
^ McCord, Thomas B.; Hansen, Gary B.; m.fl. (1998). «Salts on Europa's Surface Detected by Galileo's Near Infrared Mapping Spectrometer» (engelsk). Besøkt 16. februar 2012.
^ Carlson, Robert W.; Anderson, Mark S.; Mehlman, Robert; Johnson, Robert E. (2005). «Distribution of hydrate on Europa: Further evidence for sulfuric acid hydrate» (engelsk). Besøkt 16. februar 2012.
^ Savage, Donald (23. februar 1995). «Hubble Finds Oxygen Atmosphere on Europa». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 17. februar 2012.
^ «Galileo Spacecraft Finds Europa has Atmosphere». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. juli 1997. Besøkt 17. februar 2012.
^ Chyba, Christopher F.; Hand, Kevin P. «Life without photosynthesis» (engelsk). Besøkt 18. februar 2012.
^ Schulze-Makuch, Dirk; Irwin, Louis N. (2001). «Alternative Energy Sources Could Support Life on Europa» (PDF). Departments of Geological and Biological Sciences, University of Texas at El Paso (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 3. juli 2006. Besøkt 17. februar 2012.
^ «Exotic Microbes Discovered near Lake Vostok» (engelsk). Science@NASA. 12. desember 1999. Besøkt 17. februar 2012.
^ ^a ^b David L. Chandler (20. oktober 2002). «Thin ice opens lead for life on Europa». New Scientist (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Jones, Nicola (11. desember 2011). «Bacterial explanation for Europa's rosy glow». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 17. februar 2012.
^ Phillips, Cynthia (28. september 2006). «Time for Europa». Space.com (engelsk). Besøkt 17. februar 2012.
^ ^a ^b Chamberlin, Sean (1999). «Black Smokers and Giant Worms». The Remarkable Ocean World (engelsk). Besøkt 21. desember 2007.
^ ^a ^b Marion, Giles M.; Fritsen, Christian H.; Eicken, Hajo; Payne, Meredith C. (2003). «The Search for Life on Europa: Limiting Environmental Factors, Potential Habitats, and Earth Analogues». Astrobiology (engelsk). Besøkt 18. februar 2012.
^ Atkinson, Nancy (2009). «Europa Capable of Supporting Life, Scientist Says» (engelsk). Universe Today. Besøkt 18. februar 2012.
^ «The Journey to Jupiter: Extended Tours - GEM and the Millennium Mission». solarsystem.nasa.gov (engelsk). NASA. Besøkt 15. februar 2012.
^ Muir, Hazel (22. mai 2002). «Europa has raw materials for life». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Rincon, Paul (20. februar 2009). «Jupiter in space agencies' sights» (engelsk). BBC News. Besøkt 12. februar 2012.
^ «Cosmic Vision 2015–2025 Proposals» (engelsk). ESA. 21. juli 2007. Besøkt 11. februar 2012.
^ «New approach for L-class mission candidates» (engelsk). ESA. 19. april 2011. Besøkt 12. februar 2012.
^ ^a ^b Berger, Brian (7. februar 2005). «NASA 2006 Budget Presented: Hubble, Nuclear Initiative Suffer». Space.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ «NASA» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Goodman, Jason C. (9. september 1998). «Re: Galileo at Europa» (engelsk). MadSci Network forums. Besøkt 15. februar 2012.
^ P. Weiss, K.L. Yung, N. Koemle, S.M. Ko, E. Kaufmann, G. Kargl (18. januar 2010). «Thermal drill sampling system onboard high-velocity impactors for exploring the subsurface of Europa» (engelsk). Advances in Space Research. Besøkt 15. februar 2012.
^ Hsu, J. «Dual Drill Designed for Europa's Ice» (engelsk). Astrobiology Magazine. Besøkt 15. februar 2012.
^ Knight, Will (14. januar 2002). «Ice-melting robot passes Arctic test». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ Bridges, Andrew (10. januar 2000). «Latest Galileo Data Further Suggest Europa Has Liquid Ocean». Space.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.
^ National Academy of Sciences Space Studies Board (29. juni 2000). «Preventing the Forward Contamination of Europa» (engelsk). National Academy Press, Washington (DC). Besøkt 15. februar 2012.

Litteratur

Litteratur til artikkelen

Mal:Refstart

Billings, Sandra E.; Kattenhorn, Simon A. (2005). «The great thickness debate: Ice shell thickness models for Europa and comparisons with estimates based on flexure at ridges». Icarus (engelsk) (2 utg.). 177. Bibcode:2005Icar..177..397B. doi:10.1016/j.icarus.2005.03.013.
Bills, Bruce G. (2005). «Free and forced obliquities of the Galilean satellites of Jupiter». Icarus (engelsk) (1 utg.). 175. Bibcode:2005Icar..175..233B. doi:10.1016/j.icarus.2004.10.028.
Calvin, Wendy M.; Clark, Roger N.; Brown, Robert H.; Spencer, John R. (1995). «Spectra of the ice Galilean satellites from 0.2 to 5 µm: A compilation, new observations, and a recent summary». Journal of Geophysical Research (engelsk) (E9 utg.). 100. Bibcode:1995JGR...10019041C. doi:10.1029/94JE03349.
Geissler, P.E.; Greenberg, R.; Hoppa, G.; Helfenstein, P.; McEwen, A.; Pappalardo, R.; Tufts, R.; Ockert-Bell, M.; Sullivan, R.; Greeley, R.; Belton, M. J. S.; Denk, T.; Clark, B. E.; Burns, J.; Veverka, J. (januar 1998). «Evidence for non-synchronous rotation of Europa». Nature (engelsk) (6665 utg.). 391. Bibcode:1998Natur.391..368G. PMID 9450751. doi:10.1038/34869.
Greeley, Ronald; m.fl. (2004). «15. Geology of Europa». Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521818087.
Greenberg, Richard (2005). Europa: The Ocean Moon: Search for an Alien Biosphere (engelsk) (1 utg.). Springer Praxis Books. ISBN 978-3540224501.
Glasstone, Samuel; Dolan, Philip J. (1962). The Effects of Nuclear Weapons (engelsk) (rev utg.). USAs forsvarsdepartement.
Hall, Doyle T.; m.fl. (23. februar 1995). «Detection of an oxygen atmosphere on Jupiter's moon Europa». Nature (engelsk). 373.
Hand, Kevin P.; Carlson, Robert W.; Chyba, Christopher F. (desember 2007). «Energy, Chemical Disequilibrium, and Geological Constraints on Europa». Astrobiology (engelsk) (6 utg.). 7. Bibcode:2007AsBio...7.1006H. PMID 18163875. doi:10.1089/ast.2007.0156.
Jeffrey S. Kargel, Jonathan Z. Kaye, James W. Head, III; m.fl. (2000). «Europa's Crust and Ocean: Origin, Composition, and the Prospects for Life» (PDF). Icarus (engelsk) (1 utg.). 148. Bibcode:2000Icar..148..226K. doi:10.1006/icar.2000.6471. Både |verk= og |publikasjon= er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
Johnson, Robert E.; Lanzerotti, Louis J.; Brown, Walter L. (1982). «Planetary applications of ion induced erosion of condensed-gas frosts». Nuclear Instruments and Methods in Physics Research (engelsk). 198. Bibcode:1982NucIM.198..147J. doi:10.1016/0167-5087(82)90066-7.
Kattenhorn, Simon A. (2002). «Nonsynchronous Rotation Evidence and Fracture History in the Bright Plains Region, Europa». Icarus (engelsk) (2 utg.). 157. Bibcode:2002Icar..157..490K. doi:10.1006/icar.2002.6825.
Kivelson, Margaret G.; Khurana, Krishan K.; Russell, Christopher T.; Volwerk, Martin; Walker, Raymond J.; Zimmer, Christophe (2000). «Galileo Magnetometer Measurements: A Stronger Case for a Subsurface Ocean at Europa». Science (engelsk) (5483 utg.). 289. Bibcode:2000Sci...289.1340K. PMID 10958778. doi:10.1126/science.289.5483.1340.
Kliore, Arvydas J.; Hinson, D. P.; Flasar, F. Michael; Nagy, Andrew F.; Cravens, Thomas E. (juli 1997). «The Ionosphere of Europa from Galileo Radio Occultations». Science (engelsk) (5324 utg.). 277. Bibcode:1997Sci...277..355K. PMID 9219689. doi:10.1126/science.277.5324.355.
Liang, Mao-Chang; Lane, Benjamin F.; Pappalardo, Robert T.; Allen, Mark; Yung, Yuk L. (2005). «Atmosphere of Callisto» (PDF). Journal of Geophysical Research (engelsk) (E2 utg.). 110. Bibcode:2005JGRE..11002003L. doi:10.1029/2004JE002322.
Marazzini, Claudio (2005). «I nomi dei satelliti di Giove: da Galileo a Simon Marius (The names of the satellites of Jupiter: from Galileo to Simon Marius)». Lettere Italiane (engelsk) (3 utg.). 57.
McFadden, Lucy-Ann; Weissman, Paul; and Johnson, Torrence (2007). The Encyclopedia of the Solar System (engelsk). Elsevier. ISBN 0-12-226805-9.
McGrath (2009). «Atmosphere of Europa». I Pappalardo, Robert T.; McKinnon, William B.; og Khurana, Krishan K. Europa (engelsk). University of Arizona Press. ISBN 0-8165-2844-6.
McKay, Christopher P. (2002). «Planetary protection for a Europa surface sample return: The ice clipper mission». Advances in Space Research (engelsk) (6 utg.). 30. Bibcode:2002AdSpR..30.1601M. doi:10.1016/S0273-1177(02)00480-5.
O'Brien, David P.; Geissler, Paul; Greenberg, Richard (oktober 2000). «Tidal Heat in Europa: Ice Thickness and the Plausibility of Melt-Through». Bulletin of the American Astronomical Society (engelsk). 30. Bibcode:2000DPS....32.3802O.
Powell, Jesse; Powell, James; Maise, George; Paniagua, John (juli 2005). «NEMO: A mission to search for and return to Earth possible life forms on Europa». Acta Astronautica (engelsk) (2–8 utg.). 57. Bibcode:2005AcAau..57..579P. doi:10.1016/j.actaastro.2005.04.003.
Schenk, Paul M.; Chapman, Clark R.; Zahnle, Kevin; Moore, Jeffrey M. (2004). «18: Ages and Interiors: the Cratering Record of the Galilean Satellites». Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521818087.
Schmidt, Britney; Blankenship, Don; Patterson, Wes; Schenk, Paul (24. november 2011). «Active formation of ‘chaos terrain’ over shallow subsurface water on Europa». Nature (engelsk). 479. doi:10.1038/nature10608.
Shematovich, Valery I.; Cooper, John F.; Johnson, Robert E. (april 2003). «Surface-bounded oxygen atmosphere of Europa». EGS - AGU - EUG Joint Assembly (engelsk) (Sammendrag av møtet holdt i Nice, Frankrike utg.). Bibcode:2003EAEJA....13094S.
Showman, Adam P.; Malhotra, Renu (1997). «Tidal Evolution into the Laplace Resonance and the Resurfacing of Ganymede» (PDF). Icarus (engelsk) (1 utg.). 127. Bibcode:1997Icar..127...93S. doi:10.1006/icar.1996.5669.
Smyth, William H. (15. august 2007). «Processes Shaping Galilean Satellite Atmospheres from the Surface to the Magnetosphere» (pdf). Abstracts. Workshop on Ices, Oceans, and Fire: Satellites of the Outer Solar System, Boulder, Colorado (engelsk).
Smyth, William H.; Marconi, Max L. (2006). «Europa's atmosphere, gas tori, and magnetospheric implications». Icarus (engelsk) (2 utg.). 181. Bibcode:2006Icar..181..510S. doi:10.1016/j.icarus.2005.10.019.
Tyler, Robert H. (11. desember 2008). «Strong ocean tidal flow and heating on moons of the outer planets». Nature (engelsk) (7223 utg.). 456. Bibcode:2008Natur.456..770T. PMID 19079055. doi:10.1038/nature07571.
Zimmer, Christophe; Khurana, Krishan K. (2000). «Subsurface Oceans on Europa and Callisto: Constraints from Galileo Magnetometer Observations» (PDF). Icarus (engelsk) (2 utg.). 147. Bibcode:2000Icar..147..329Z. doi:10.1006/icar.2000.6456.

Mal:Refslutt

Videre lesning

Mal:Refstart

Bagenal, Fran; Dowling, Timothy Edward; McKinnon, William B. (2004). Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-81808-7.
Rothery, David A. (1999). Satellites of the Outer Planets: Worlds in Their Own Right (engelsk). Oxford University Press US. ISBN 0-19-512555-X.
Harland, David M. (2000). Jupiter Odyssey: The Story of NASA's Galileo Mission (engelsk). Springer. ISBN 1-85233-301-4.
Greenberg, Richard (2005). EUROPA The Ocean Moon (engelsk). Springer. ISBN 3-540-22450-5.

Mal:Refslutt

Eksterne lenker

Mal:Commons5

	Portal:space
	Portal:Portal:Astronomi

Europa, a Continuing Story of Discovery hos NASA/JPL (engelsk)
Europa Profile hos NASA's Solar System Exploration site (engelsk)
Astronomy Cast: Europa. Frasier Cain, 2010 (engelsk)
Europa page hos The Nine Planets (engelsk)
Europa page hos Views of the Solar System (engelsk)
The Calendars of Jupiter (engelsk)
Are our nearest living neighbours on one of Jupiter's Moons? (engelsk)
Preventing Forward Contamination of Europa - SSB Study of Planetary (engelsk)
Protection policies for Europa (engelsk)
Images of Europa at JPL's Planetary Photojournal (engelsk)
Film av Europas rotasjon fra the National Oceanic and Atmospheric Administration (engelsk)
Europa map with feature names fra Planetary Photojournal (engelsk)
Europa nomenclature og Europa map with feature names fra USGS planetary nomenclature page (engelsk)
Paul Schenk's 3D images and flyover videos of Europa and other outer solar system satellites; (engelsk) see also (engelsk)
Stort høyoppløselig mosaikk av Galileo-bilder av Europas terreng fra Jason (engelsk) Perry's (normalt Io-relatert) blog: (engelsk) 1, 2, 3, 4, (engelsk) 5, 6, (engelsk) 7 (engelsk)
Europa image montage from Galileo spacecraft, NASA APOD (engelsk)

Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet
Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «S», men ingen <references group="S"/>-merking ble funnet

[massiv-25] Europas masse: 48 Yg. Tritons masse pluss alle de mindre månene: 39,5 Yg (se note 7 her)

["originalsitat-76] Originalsitat: «We’ve spent quite a bit of time and effort trying to understand if Mars was once a habitable environment. Europa today, probably, is a habitable environment. We need to confirm this … but Europa, potentially, has all the ingredients for life … and not just four billion years ago … but today.»^[9]

[Marazzini2005-19] Marazzini (2005), s. 391–407

[Geissler1998-22] Geissler (1998), s. 368–70

[Showman1997-23] Showman (1997), s. 93–111

[Jeffrey2000-26] Jeffrey (2000), s. 226–265

[Kivelson2000-28] Kivelson (2000), s. 1 340–1 343

[Schenk2004-32] Schenk (2004), kap. 18

[remeffects-35] Glasstone (1962), s. 592–593

[Kattenhorn2002-39] Kattenhorn (2002), s. 490–506

[thinice-42] O'Brien (2000), s. 1 066

[europagreatlake-44] Schmidt (2011), s. 502–505

[greenberg-46] Greenberg (2005)

[cyclo-47] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn cyclo

[greeley-48] Greeley (2004), kap. 15

[Billings-49] Billings (2005), s. 397–412

[Tyler2008-51] Tyler (2008), s. 770–772

[Zimmer2000-52] Zimmer (2000), s. 329–347

[Calvin1995-55] Calvin (1995), s. 19 041–19 048

[Hall1995-56] Hall (1995), s. 677–679

[McGrathChapter-58] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn McGrathChapter

[Kliore1997-59] Kliore (1997), s. 355–358

[Johnson1982-61] Johnson (1982), s. 147

[Shematovich2003-62] Shematovich (2003), s. 13 094

[Liang-63] Liang (2005), s. E02003

[Smyth-64] Smyth (2007), s. 131–132

[ChemDisequilib-66] Hand (2007), s. 1 006–1 022

[Smyth2006-67] Smyth (2006), s. 510

[McKay2002-85] McKay (2002), s. 1 601–1 605

[Powell2005-91] Powell (2005), s. 579–593

[horizons-1] «JPL HORIZONS solar system data and ephemeris computation service». Solar System Dynamics (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 22. januar 2012.

[factsheet-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h «Overview of Europa Facts». NASA (engelsk). Besøkt 22. januar 2012.

[jplfact-9] Yeomans, Donald K. (13. juli 2006). «Planetary Satellite Physical Parameters» (engelsk). JPL Solar System Dynamics. Besøkt 22. januar 2012.

[IAUMoonDiscoveries-11] Blue, Jennifer (9. november 2009). «Planet and Satellite Names and Discoverers» (engelsk). USGS. Besøkt 12. februar 2012.

[Tritt2002-12] Tritt, Charles S. (2002). «Possibility of Life on Europa» (engelsk). Milwaukee School of Engineering. Besøkt 13. februar 2012.

[geology-13] «Tidal Heating». geology.asu.edu (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2006. Besøkt 13. februar 2012.

[NASA2009-14] «NASA and ESA Prioritize Outer Planet Missions» (engelsk). NASA. 2009. Besøkt 13. februar 2012.

[PlanetarySocEuropa-15] Friedman, Louis (14. desember 2005). «Projects: Europa Mission Campaign; Campaign Update: 2007 Budget Proposal» (engelsk). The Planetary Society. Besøkt 13. februar 2012.

[Europabudget-16] David, Leonard (7. februar 2006). «Europa Mission: Lost In NASA Budget» (engelsk). Space.com. Besøkt 13. februar 2012.

[SEDS-17] «Simon Marius». Students for the Exploration and Development of Space (engelsk). University of Arizona. Besøkt 14. februar 2012.

[Marius1614-18] Marius, S.; (1614) Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici [1], hvor han tilskriver forslaget til Johannes Kepler

[datasheet-20] «Europa, a Continuing Story of Discovery». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 13. februar 2012.

[Planetographic_Coordinates-21] «Planetographic Coordinates» (engelsk). Wolfram Research. 2010. Besøkt 13. februar 2012.

[Tidal_heating-24] A. Gailitis (1982). «Tidal heating of Io and orbital evolution of the Jovian satellites» (engelsk). Latvian Academy of Sciences. Besøkt 14. februar 2012.

[Cowen2008-27] Cowen, Ron. «A Shifty Moon». Science News (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[waterworld-29] «Europa: Another Water World?». Project Galileo: Moons and Rings of Jupiter (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. 2001. Besøkt 14. februar 2012.

[Arnett1996-30] Arnett, Bill (7. november 1996). «Europa» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[EuropaAlbedo-31] Hamilton, Calvin J. «Jupiter's Moon Europa» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[Astrobio2007-33] «High Tide on Europa». Astrobiology Magazine (engelsk). astrobio.net. 2007. Besøkt 14. februar 2012.

[ringwald-34] Ringwald, Frederick A. (29. februar 2000). «SPS 1020 (Introduction to Space Sciences)» (engelsk). California State University, Fresno. Besøkt 13. februar 2012.

[Geissler1998-36] Geissler, Paul E.; Greenberg, Richard; m.fl. (1998). «Evolution of Lineaments on Europa: Clues from Galileo Multispectral Imaging Observations» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[Figueredo2003-37] Figueredo, Patricio H.; and Greeley, Ronald (2003). «Resurfacing history of Europa from pole-to-pole geological mapping» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[Hurford2006-38] Hurford, Terry A.; Sarid, Alyssa R.; and Greenberg, Richard (2006). «Cycloidal cracks on Europa: Improved modeling and non-synchronous rotation implications» (engelsk). Besøkt 14. februar 2012.

[diapir-40] Sotin, Christophe; Head III, James W.; and Tobie, Gabriel (2001). «Europa: Tidal heating of upwelling thermal plumes and the origin of lenticulae and chaos melting» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[Goodman-41] Goodman, Jason C.; Collins, Geoffrey C.; Marshall, John; Pierrehumbert, Raymond T. «Hydrothermal Plume Dynamics on Europa: Implications for Chaos Formation» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[Greenberg2008-43] Greenberg, Richard (2008). «Unmasking Europa» (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[europagreatlakeairhart-45] Marc Airhart (2011). «Scientists Find Evidence for "Great Lake" on Europa and Potential New Habitat for Life» (engelsk). Jackson School of Geosciences. Besøkt 15. februar 2012.

[Zyga2008-50] Zyga, Lisa (12. desember 2008). «Scientist Explains Why Jupiter's Moon Europa Could Have Energetic Liquid Oceans» (engelsk). PhysOrg.com. Besøkt 16. februar 2012.

[McCord1998-53] McCord, Thomas B.; Hansen, Gary B.; m.fl. (1998). «Salts on Europa's Surface Detected by Galileo's Near Infrared Mapping Spectrometer» (engelsk). Besøkt 16. februar 2012.

[Carlson2005-54] Carlson, Robert W.; Anderson, Mark S.; Mehlman, Robert; Johnson, Robert E. (2005). «Distribution of hydrate on Europa: Further evidence for sulfuric acid hydrate» (engelsk). Besøkt 16. februar 2012.

[EuropaOxygenJPL-57] Savage, Donald (23. februar 1995). «Hubble Finds Oxygen Atmosphere on Europa». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. Besøkt 17. februar 2012.

[NASA1997-60] «Galileo Spacecraft Finds Europa has Atmosphere». Project Galileo (engelsk). NASA, Jet Propulsion Laboratory. juli 1997. Besøkt 17. februar 2012.

[Chyba-65] Chyba, Christopher F.; Hand, Kevin P. «Life without photosynthesis» (engelsk). Besøkt 18. februar 2012.

[Schulze-Makuch2001-68] Schulze-Makuch, Dirk; Irwin, Louis N. (2001). «Alternative Energy Sources Could Support Life on Europa» (PDF). Departments of Geological and Biological Sciences, University of Texas at El Paso (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 3. juli 2006. Besøkt 17. februar 2012.

[NASA1999-69] «Exotic Microbes Discovered near Lake Vostok» (engelsk). Science@NASA. 12. desember 1999. Besøkt 17. februar 2012.

[EuropaLife-70] David L. Chandler (20. oktober 2002). «Thin ice opens lead for life on Europa». New Scientist (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[Jones2001-71] Jones, Nicola (11. desember 2011). «Bacterial explanation for Europa's rosy glow». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 17. februar 2012.

[Phillips2006-72] Phillips, Cynthia (28. september 2006). «Time for Europa». Space.com (engelsk). Besøkt 17. februar 2012.

[smoker-73] Chamberlin, Sean (1999). «Black Smokers and Giant Worms». The Remarkable Ocean World (engelsk). Besøkt 21. desember 2007.

[limit-74] Marion, Giles M.; Fritsen, Christian H.; Eicken, Hajo; Payne, Meredith C. (2003). «The Search for Life on Europa: Limiting Environmental Factors, Potential Habitats, and Earth Analogues». Astrobiology (engelsk). Besøkt 18. februar 2012.

[aerob-75] Atkinson, Nancy (2009). «Europa Capable of Supporting Life, Scientist Says» (engelsk). Universe Today. Besøkt 18. februar 2012.

[solarsystem.nasa.gov-77] «The Journey to Jupiter: Extended Tours - GEM and the Millennium Mission». solarsystem.nasa.gov (engelsk). NASA. Besøkt 15. februar 2012.

[Muir2002-78] Muir, Hazel (22. mai 2002). «Europa has raw materials for life». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[TSSM-79] Rincon, Paul (20. februar 2009). «Jupiter in space agencies' sights» (engelsk). BBC News. Besøkt 12. februar 2012.

[finansiering-80] «Cosmic Vision 2015–2025 Proposals» (engelsk). ESA. 21. juli 2007. Besøkt 11. februar 2012.

[esaled-81] «New approach for L-class mission candidates» (engelsk). ESA. 19. april 2011. Besøkt 12. februar 2012.

[Budget-82] Berger, Brian (7. februar 2005). «NASA 2006 Budget Presented: Hubble, Nuclear Initiative Suffer». Space.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[konsept-83] «NASA» (PDF) (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[Goodman1998-84] Goodman, Jason C. (9. september 1998). «Re: Galileo at Europa» (engelsk). MadSci Network forums. Besøkt 15. februar 2012.

[Weiss2010-86] P. Weiss, K.L. Yung, N. Koemle, S.M. Ko, E. Kaufmann, G. Kargl (18. januar 2010). «Thermal drill sampling system onboard high-velocity impactors for exploring the subsurface of Europa» (engelsk). Advances in Space Research. Besøkt 15. februar 2012.

[Thermal-87] Hsu, J. «Dual Drill Designed for Europa's Ice» (engelsk). Astrobiology Magazine. Besøkt 15. februar 2012.

[Knight2002-88] Knight, Will (14. januar 2002). «Ice-melting robot passes Arctic test». NewScientist.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[Bridges2000-89] Bridges, Andrew (10. januar 2000). «Latest Galileo Data Further Suggest Europa Has Liquid Ocean». Space.com (engelsk). Besøkt 15. februar 2012.

[NASSSB-90] National Academy of Sciences Space Studies Board (29. juni 2000). «Preventing the Forward Contamination of Europa» (engelsk). National Academy Press, Washington (DC). Besøkt 15. februar 2012.

[1]

[a]

[2]

[b]

[c]

[S 1]

[S 2]

[d]

[3]

[S 3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[L 1]

[12]

[13]

[L 2]

[L 3]

[14]

[N 1]

[L 4]

[15]

[L 5]

[16]

[17]

[18]

[L 6]

[19]

[20]

[L 7]

[21]

[22]

[23]

[L 8]

[24]

[25]

[L 9]

[26]

[L 10]

[27]

[L 11]

[L 12]

[L 13]

[L 14]

[28]

[L 15]

[L 16]

[29]

[30]

[L 17]

[L 18]

[31]

[L 19]

[L 20]

[32]

[L 21]

[L 22]

[L 23]

[L 24]

[33]

[L 25]

[L 26]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[N 2]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[L 27]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[L 28]

@@ Linje 81: / Linje 81: @@
 Det molekylære hydrogenet som unnslipper Europas gravitasjon danner en torus (ring) av gass sammen med atomisk og molekylært oksygen i nærheten av Europas [[bane]] rundt Jupiter. Denne «nøytrale skyen» har blitt oppdaget av ''[[Cassini-Huygens|Cassini]]'' og ''Galileo''-sondene og har et høyere innholdt (antall [[atom]]er og [[molekyl]]er) enn den nøytrale skyen som omgir Jupiters innerste måne, [[Io (måne)|Io]]. Modeller forutsier at nesten hvert atom eller molekyl i Europas torus til slutt blir ionisert, og dermed blir en kilde til plasmaen i Jupiters magnetosfære.<ref name="Smyth2006" group=L />
+== Mulighet for liv ==
-==Liv==
+[[Fil:Blacksmoker in Atlantic Ocean.jpg|thumb|En «[[Hydrotermale skorsteiner|black smoker]]» i [[Atlanterhavet]]. Den drives av geotermal energi, og sammen med [[Hydrotermale skorsteiner#Lost City|andre typer]] hydrotermale ventiler danner de [[kjemisk likevekt]] som kan gi energikilder til liv.]]
-Det spekuleres i at tidevannskreftene trekker og slipper i planeten slik at den jevnlig går fra å være kule- til mer ovalformet alt etter hvor langt den er fra Jupiter. Dette fordi månen går i en bane rundt planeten som ikke er i konstant høyde fra Jupiters overflate. Tyngdekreftene fra Jupiter som trekker i Europa vil overføre energi i form av varme i kjernen, om det er riktig at denne består av metaller. Dette kan igjen gi en temperatur i havet under is-skallet som igjen kan gi gode vilkår for liv.
+Europa har kommet frem som et av de beste stedene i solsystemet i form av [[Planeters evne til å opprettholde liv|potensielt beboelighet]] og muliget til å ha [[Romvesen|utenomjordisk liv]].<ref name="Schulze-Makuch2001" /> Liv kunne eksistere havene under isen og kanskje livnære seg i et miljø tilsvarende til [[Hydrotermale skorsteiner|hydrotermale ventiler]] i de dype havene på jorden eller den antarktiske [[Vostoksjøen]].<ref name="NASA1999" /> Liv i slike hav kan muligens være lignende det [[mikroorganisme|mikrobiale]] livet på jorden i de [[dyphav|dype havene]].<ref name="EuropaLife"/><ref name="Jones2001" /> Så langt finnes det ingen bevis for at liv eksisterer på Europa, men sannsynligheten for tilstedeværelsen av flytende vann har ført til diskusjoner om å sende en sonde dit.<ref name="Phillips2006" />
+Frem til 1970-årene var liv, i det minste som konseptet generelt forstås, antatt å være fullstendig avhengig av energi fra solen. Planter på jordens overflate fanger energi fra sollyset for å [[fotosyntese|fotosyntere]] sukker fra karbondioksid og vann, frigjør oksygen i prosessen og blir så spist av oksygenpustende dys som sender energien oppover i [[næringskjede]]n. Også liv i de [[Bentisk sone|dype havene]] langt under [[Eufotisk|solens rekkevidee]] ble antatt å få næringen enten fra organiske avfallsprodukter fra overflaten eler ved å spise dyr som i sin tur avhenger av den strømmen av næringsstoffer.<ref name="smoker" /> Et miljø med evne til å støtte liv ble derfor antatt å avhenge av tilgangen til sollys.
+[[Fil:Nur04505.jpg|thumb|left|Denne gigantiske kolonien av ''Riftia pachyptila'' ligger ved siden av en ventil i [[Stillehavet]]. Mens ormene krever [[oksygen]] (derav deres [[Hemoglobin|blod-røde farge]], [[Anaerob|gjør ikke]] [[metanogen]]er og enkelte andre [[Mikroorganisme|mikrober]] i ventilområdene det.]] Under et utforskende dykk til Galápagos-kløften i dyphavsfartøyet ''Alvin'' i 1997 oppdaget imidlertid forskere kolonier av [[skjeggbærere|skjeggbærerarten]] ''Riftia pachyptila'', [[muslinger]], [[krepsdyr]] og diverse andre skapninger gruppert rundt undersjøiske vulkanformasjoner kjent som [[hydrotermale skorsteiner|black smokers]].<ref name="smoker" /> Disse skapningene trives til tross for mangelen på sollys, og det ble fort oppdaget at de utgjør en helt uavhengig næringskjede. I stedet for planter var basisen for denne næringskjeden en form for [[bakterier]] som fikk sin energi fra oksidasjon av reaktive kjemikalier, slik som [[hydrogen]] eller [[hydrogensulfid]], som boblet opp fra jordens indre. Denne [[kjemosyntese]]n revolusjonerte biologistudiet ved å avsløre at liv ikke trenger å være avhengig av solen; det trenger bare en energigradient og vann for å eksistere. Denne oppdagelsen åpnet en ny vei innen [[astrobiologi]]en ved å øke antall mulige ekstraterrestriske habitater betraktelig.
+Livet på Europa kunne eksistere samlet rundt en hydrotermal ventil påp havnbunnen, eller under havbunnen, hvor [[endolitt]]er er kjent å holde til på jorden. Alternativt kunne det eksistere hengende fra den nedre overflaten av månens islag lignende algene og bakteriene i polregionene på jorden, eller flyte frit rundt i Europas hav.<ref name="limit" /> Hvis Europas hav var for kalde ville imidlertid ikke de biologiske prosessene slik vi kjenner de på jorden kunne finne sted. Likedan hvis de var for salte kunne bare ekstreme [[halofil]]er overleve i miljøene.<ref name="limit" /> I september 2009 beregnet planetologen Richard Greenberg at den [[Kosmisk stråling|kosmiske strålingen]] som treffer Europas overflate konverterer noe vannholdig is til fritt [[oksygen]] ({{Kjemi|O|2}}) som så kan absorberes inn i havene under når vann strømmer opp for å fylle sprekker. Via denne prosessen anslår Greenberg at Europas hav til slutt kan få en oksygenkonsentrasjon større enn i havene på jorden innen et par millioner år. Dette vil muliggjøre at Europa kan støtte ikke bare mikrobielt liv, men også potensielt større aerobe organismer som fisk.<ref name="aerob" />
+I 2006 uttalte Robert T. Pappalardo, en assisterende professor ved Laboratory for Atmospheric and Space Physics ved [[University of Colorado]] i [[Boulder]] at,
+{{Sitat|Vi har brukt ganske mye tid og krefter på å forsøke og forstå om Mars en gang var et beboelig miljø. Europpa er sannsynligvis et beboelig miljø i dag. Vi trenger å bekrefte dette … men Europa har potensielt alle ingredisensene for liv …  og ikke bare for fire milliarder år siden … men i dag.{{#tag:ref|Originalsitat: «We’ve spent quite a bit of time and effort trying to understand if Mars was once a habitable environment. Europa today, probably, is a habitable environment. We need to confirm this … but Europa, potentially, has all the ingredients for life … and not just four billion years ago … but today.»<ref name="Europabudget"/>|group=N|name="originalsitat}}<ref name="Europabudget"/>|Robert T. Pappalardo}}
+I november 2011 presenterte et forskerlag bevis i publikasjonen ''Nature'' som antydet eksistensen av store innsjøer med flytende vann fullstendig innkapslet i månens isete ytterskall og adskilt fra et flytende hav antatt å eksistere lengre ned under isskallet.<ref name="europagreatlake" group=L /><ref name="europagreatlakeairhart" /> Hvis de blir bekreftet vil de kunne være enda et potensielt habitat for liv.
 == Utforskning ==
@@ Linje 123: / Linje 136: @@
 <ref name="Calvin1995" group=L>[[#Calvin1995|Calvin (1995)]], s. {{formatnum:19041&ndash;19048}}</ref>
 <ref name="ChemDisequilib">[[#Hand2007|Hand (2007)]], s. {{formatnum:1006&ndash;1022}}</ref>
+<ref name="europagreatlake">[[#Schmidt2011|Schmidt (2011)]], s. 502&ndash;505</ref>
 <ref name="Geissler1998" group=L>[[#Geissler1998|Geissler (1998)]], s. 368&ndash;70</ref>
-<ref name="remeffects" group=L>[[#Glasstone1962|Glasstone (1962)]], s. 592&ndash;593</ref>
 <ref name="greeley" group=L>[[#Greeley2004|Greeley (2004)]], kap. 15</ref>
 <ref name="greenberg" group=L>[[#Greenberg2005|Greenberg (2005)]]</ref>
-<ref name="Jeffrey2000" group=L>[[#Jeffrey2000|Jeffrey (2000)]], s. 226&ndash;265</ref>
 <ref name="Hall1995" group=L>[[#Hall1995|Hall (1995)]], s. 677&ndash;679</ref>
+<ref name="Jeffrey2000" group=L>[[#Jeffrey2000|Jeffrey (2000)]], s. 226&ndash;265</ref>
+<ref name="Johnson1982" group=L>[[#Johnson1982|Johnson (1982)]], s. 147</ref>
 <ref name="Kattenhorn2002" group=L>[[#Kattenhorn2002|Kattenhorn (2002)]], s. 490&ndash;506</ref>
 <ref name="Kivelson2000" group=L>[[#Kivelson2000|Kivelson (2000)]], s. {{formatnum:1340&ndash;1343}}</ref>
 <ref name="Kliore1997" group=L>[[#Kliore1997|Kliore (1997)]], s. 355&ndash;358</ref>
 <ref name="Liang" group=L>[[#Liang2005|Liang (2005)]], s. E02003</ref>
-<ref name="Johnson1982" group=L>[[#Johnson1982|Johnson (1982)]], s. 147</ref>
 <ref name="Marazzini2005" group=L>[[#Marazzini2005|Marazzini (2005)]], s. 391&ndash;407</ref>
 <ref name="McKay2002" group=L>[[#McKay2002|McKay (2002)]], s. {{formatnum:1601&ndash;1605}}</ref>
-<ref name="thinice" group=L>[[#OBrien2000|O'Brien (2000)]], s. {{formatnum:1066}}</ref>
 <ref name="Powell2005" group=L>[[#Powell2005|Powell (2005)]], s. 579&ndash;593</ref>
 <ref name="Schenk2004" group=L>[[#Schenk2004|Schenk (2004)]], kap. 18</ref>
-<ref name="europagreatlake">[[#Schmidt2011|Schmidt (2011)]], s. 502&ndash;505</ref>
+<ref name="remeffects" group=L>[[#Glasstone1962|Glasstone (1962)]], s. 592&ndash;593</ref>
 <ref name="Shematovich2003" group=L>[[#Shematovich2003|Shematovich (2003)]], s. {{formatnum:13094}}</ref>
 <ref name="Showman1997" group=L>[[#Showman1997|Showman (1997)]], s. 93&ndash;111</ref>
 <ref name="Smyth" group=L>[[#Smyth2007|Smyth (2007)]], s. 131&ndash;132</ref>
 <ref name="Smyth2006" group=L>[[#Smyth2006|Smyth (2006)]], s. 510</ref>
+<ref name="thinice" group=L>[[#OBrien2000|O'Brien (2000)]], s. {{formatnum:1066}}</ref>
 <ref name="Tyler2008" group=L>[[#Tyler2008|Tyler (2008)]], s. 770&ndash;772</ref>
 <ref name="Zimmer2000" group=L>[[#Zimmer2000|Zimmer (2000)]], s. 329&ndash;347</ref>
@@ Linje 150: / Linje 163: @@
 ;Netthenvisninger
 {{Reflist|colwidth=30em|refs=
+<ref name="aerob">{{Kilde www
+ |tittel=Europa Capable of Supporting Life, Scientist Says
+ |forfatter=Atkinson, Nancy|utgivelsesår=2009
+ |utgiver=Universe Today
+ |url=http://www.universetoday.com/2009/10/08/europa-capable-of-supporting-life-scientist-says/
+ |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-18
+}}</ref>
 <ref name="Arnett1996">{{Kilde www
@@ Linje 159: / Linje 180: @@
 <ref name="Astrobio2007">{{Kilde www
- |url=http://www.astrobio.net/news/article603.html
+ |url=http://www.astrobio.net/pressrelease/603/high-tide-on-europa
  |tittel=High Tide on Europa|utgivelsesår=2007
  |utgiver=astrobio.net|verk=Astrobiology Magazine
@@ Linje 195: / Linje 216: @@
  |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-18
 }}</ref>
 <ref name="Cowen2008">{{Kilde www
@@ Linje 215: / Linje 235: @@
  |forfatter=Sotin, Christophe; Head III, James W.; and Tobie, Gabriel
  |utgivelsesår=2001|format=PDF
- |url=http://planetary.brown.edu/planetary/documents/2685.pd
+ |url=http://planetary.brown.edu/planetary/documents/2685.pdf
  |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-15
 }}</ref>
@@ Linje 349: / Linje 369: @@
  |tittel=Planet and Satellite Names and Discoverers
  |utgiver=USGS|språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12
+}}</ref>
+<ref name="Jones2001">{{Kilde www
+ |forfatter=Jones, Nicola
+ |url=http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn1647
+ |tittel=Bacterial explanation for Europa's rosy glow
+ |verk=NewScientist.com|utgivelsesdato=2011-12-11
+ |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-17
 }}</ref>
@@ Linje 372: / Linje 400: @@
  |tittel=NASA|format=PDF
  |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-15
+}}</ref>
+<ref name="limit">{{Kilde www
+ |tittel=The Search for Life on Europa: Limiting Environmental Factors, Potential Habitats, and Earth Analogues
+ |forfatter=Marion, Giles M.; Fritsen, Christian H.; Eicken, Hajo; Payne, Meredith C.
+ |verk=Astrobiology|utgivelsesår=2003
+ |url=http://www.liebertonline.com/doi/abs/10.1089/153110703322736105?cookieSet=1&journalCode=ast
+ |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-18
 }}</ref>
@@ Linje 397: / Linje 433: @@
  |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/status970718.html
  |besøksdato=2012-02-17|språk=engelsk
+}}</ref>
+<ref name="NASA1999">{{Kilde www
+ |url=http://science.nasa.gov/newhome/headlines/ast10dec99_2.htm
+ |tittel=Exotic Microbes Discovered near Lake Vostok
+ |utgiver=Science@NASA|utgivelsesdato=1999-12-12
+ |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-17
 }}</ref>
@@ Linje 413: / Linje 456: @@
  |utgivelsesdato=2000-06-29
  |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-15
+}}</ref>
+<ref name="Phillips2006">{{Kilde www
+ |forfatter=Phillips, Cynthia
+ |url=http://www.space.com/searchforlife/seti_europa_060928.html
+ |tittel=Time for Europa
+ |verk=Space.com|utgivelsesdato=2006-09-28
+ |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-17
 }}</ref>
@@ Linje 439: / Linje 490: @@
  |url=http://zimmer.csufresno.edu/~fringwal/w08a.jup.txt
  |besøksdato=2012-02-13|språk=engelsk
+}}</ref>
+<ref name="Schulze-Makuch2001">{{Kilde www
+ |tittel=Alternative Energy Sources Could Support Life on Europa
+ |url=http://www.geo.utep.edu/pub/dirksm/geobiowater/pdf/EOS27March2001.pdf
+ |forfatter=Schulze-Makuch, Dirk; Irwin, Louis N.
+ |verk=Departments of Geological and Biological Sciences, University of Texas at El Paso
+ |utgivelsesår=2001|besøksdato=2012-02-17|språk=engelsk|format=PDF
+ |arkiv_url=http://web.archive.org/web/20060703033956/http://www.geo.utep.edu/pub/dirksm/geobiowater/pdf/EOS27March2001.pdf
+ |arkivdato=2006-07-03
 }}</ref>
 <ref name="SEDS">{{Kilde www
- |url=http://seds.lpl.arizona.edu/messier/xtra/Bios/marius.html
+ |url=http://messier.seds.org/xtra/Bios/marius.html
  |tittel=Simon Marius|besøksdato=2012-02-13
  |utgiver=[[University of Arizona]]|språk=engelsk
  |verk=Students for the Exploration and Development of Space
  |besøksdato=2012-02-14|språk=engelsk
+}}</ref>
+<ref name="smoker">{{Kilde www
+ |tittel=Black Smokers and Giant Worms
+ |forfatter=Chamberlin, Sean|utgivelsesår=1999
+ |verk=The Remarkable Ocean World
+ |url=http://www.cbv.ns.ca/sarty/ocean11/smokers.html
+ |språk=engelsk|besøksdato=2007-12-21
 }}</ref>
@@ Linje 545: / Linje 614: @@
 *{{Kilde artikkel
  |forfatter=Geissler, P.E.; Greenberg, R.; Hoppa, G.; Helfenstein, P.; McEwen, A.; Pappalardo, R.; Tufts, R.; Ockert-Bell, M.; Sullivan, R.; Greeley, R.; Belton, M. J. S.; Denk, T.; Clark, B. E.; Burns, J.; Veverka, J.
- |ugivelsesår=januar 1998
+ |utgivelsesår=januar 1998
  |tittel=Evidence for non-synchronous rotation of Europa
  |publikasjon=Nature|bind=391
@@ Linje 705: / Linje 774: @@
  |forfatter=Schmidt, Britney; Blankenship, Don; Patterson, Wes; Schenk, Paul
  |publikasjon=Nature
- |utgivelsesdato=2011-11-24|bind=479
+ |utgivelsesår=24. november 2011|bind=479
  |doi=10.1038/nature10608
  |språk=engelsk|ref=Schmidt2011