Tidevannskrefter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Månens gravitasjonskraft på jorden

Tidevannskrefter oppstår når et himmellegeme eller objekt befinner seg i et inhomogent gravitasjonsfelt, slik at objektet/legemets ulike deler utsettes for ulike gravitasjonskrefter.

Navnet kommer fra fenomenet med tidevann på jorden, der Månens tiltrekkingskraft på havets vann har ulik størrelse på den siden som er nærmest månen sammenlignet med den siden som befinner seg på andre siden, og dermed forårsaker nivåforskjeller på havoverflaten. Fenomenet er imidlertid mer generelt ettersom gravitasjonen i følge Newtons gravitasjonsformel avtar med kvadratet av avstanden, og derfor utsettes i prinsipp alle himmellegemer for varierende grad av tidevannskrefter når de roterer rundt andre himmellegemer. Derfor utøver også for eksempel Solen tidevannskrefter på jorden, men på grunn av den store avstanden er disse svakere enn de fra Månen. Tidevannskrefter påvirker også samlinger av himmellegemer, slik som stjernehoper og galakser da de utsettes for gravitasjonen fra andre lignende nærliggende samlinger.

Eksempel på tidevannseffekter, bortsett fra havoverflatens nivå, er når en komet blir slitt i stykker når den havner innenfor Roche-grensen, eller når to galakser kolliderer med hverandre og påvirker hverandres form. Dobbeltstjerner som roterer nær hverandre får også på grunn av tidevannskreftene en utdradd ellipsoideform.

Tidevannskrefter rundt sorte hull regnes for å være ekstreme og vil kunne sluke alt materie som kommer i nærheten.