Hubble-teleskopet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde av Hubble-teleskopet tatt fra romfergen Atlantis (STS-125).

Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble. Det har en diameter på 2,4 meter som styres fra jorden, og er i stand til å se mye lyssvakere objekter i verdensrommet enn hva teleskop plassert på jorden klarer, på grunn av atmosfæren. I tillegg er kvaliteten – oppløsningen – på bildene mye bedre.[trenger referanse]

Teleskopet ble sendt opp av NASA med romfergen Discovery 24. april 1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig skje tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergen Challenger i januar 1986.

Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter pr. sekund.

Oppdagelser[rediger | rediger kilde]

Krabbetåken, tatt med Hubble-teleskopet.

Observasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Nærmere studium av Uranus sin måne Puck[1]
  • En rekke bilder av galakser, stjernetåker osv.

Romferder i forbindelse med Hubble[rediger | rediger kilde]

Hubble-teleskopet under reparasjon på STS-61.
  • STS-31 – Hubble Space Telescope satt i bane
  • STS-61 – Servicing Mission 1 (SM1)
  • STS-82 – Servicing Mission 2 (SM2)
  • STS-103- Servicing Mission 3A (SM3A)
  • STS-109 – Servicing Mission 3B (SM3B)
  • STS-125 – Servicing Mission 4 (SM4)

Usikker fremtid[rediger | rediger kilde]

Selv om teleskopet har vist seg å være en suksess, er dens fremtid høyst tvilsom. Etter ulykken med romfergen Columbia, som gikk i oppløsning på vei tilbake til Jorden, vil mange i NASAs ledelse ikke risikere flere romferger på Hubbleteleskopet. De vil heller vente på det planlagte nye teleskopet – James Webb Space Telescope – som etter planen skal skytes opp i løpet av 2018.[2]

Uten vedlikehold vil Hubbleteleskopet «dø» etter kort tid; både gyroskop, navigeringssensorer og batterier må snart skiftes, i tillegg til at det er planlagt å installere to nye kameraer for å mangedoble teleskopets hastighet. Totalt sett er dette beregnet til å koste 12–13 milliarder norske kroner, og både medlemmer av Kongressen i USA og NASA har uttalt at de verken er villige til å bruke disse pengene, eller å risikere livet til flere astronauter.

Noe må uansett gjøres med teleskopet; omløpsbanen blir mindre og mindre, og mellom 2013 og 2021[3] vil teleskopet styrte mot Jorden som en meteor. På grunn av den enorme størrelsen vil den ikke brenne opp i atmosfæren – som de fleste andre kunstige satellitter gjør – men kan risikere å gjøre stor skade hvis den krasjlander i et befolket område.

Sjefen for NASA, Michael Griffin, uttalte 10. januar 2006 at de ville prøve å bruke en av de gjenværende romfergeturene til å utføre service på teleskopet .[4] En planlegger nå at romferden STS-125, skutt opp 11. mai 2009, skal reparere teleskopet.

Tekniske data[rediger | rediger kilde]

  • Omløpshøyde: 600 km.
  • Omløpstid: 97 minutter
  • Vekt: ca. 11 000 kg.
  • Lengde: 13,2 m.
  • Maks. diameter: 4,2 m.
  • Strømforsyning: To solcellepanel

Forslag og forløpere[rediger | rediger kilde]

I 1923 publiserte Hermann Oberth – anses sammen med Robert H. Goddard og Konstantin Tsiolkovsky som den moderne romfartens far – boklen Die Rakete zu den Planetenräumen («Raketten i planetvitenskap»), og beskrev hvordan et teleskop kan bli drevet inn i bane rundt Jorda med en rakett.[5]

Historien om Hubbleteleskopet kan spores så langt tilbake som 1946, da astronomen Lyman Spitzer skrev Astronomical advantages of an extraterrestrial observatory («Astronomiske fordeler av et utenomjordisk observatorium»).[6] I det drøftet han de to viktigste fordelene rombaserte observatorium ville ha over bakkebaserte teleskoper. Først på opptisk oppløsning (minste separasjon hvor objekter som kan skilles tydelig) ville være begrenset kun av diffraksjon, i stedet for turbulensen i atmosfæren som fører til at stjernene blinker, og som er kjent for å astronomer som seeing. På den tiden var bakkebaserte teleskoper begrenset til oppløsninger på 0,5-1,0 buesekunder, sammenlignet med et teoretisk teleskop med et speil på 2,5 meter i diameter med en diffraksjon-begrenset oppløsning på rundt 0,05 buesekunder. For det andre kan et rombasert teleskop observere infrarødt og ultrafiolett lys, som blir sterkt absorbert av atmosfæren.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dumas, Christophe (2003). «Hubble Space Telescope NICMOS Multiband Photometry of Proteus and Puck». Astronomical Journal 126: 1080–1085. doi:10.1086/375909.
  2. ^ James Webb-teleskopet (engelsk). NASA. Besøkt 25. september 2011.
  3. ^ 2003 Estimate of Hubble re-entry. Besøkt 11. mai 2009.
  4. ^ SpaceDaily.com: «Griffin Vows To Send Shuttle Mission To Hubble»
  5. ^ H. Oberth (1923). Die Rakete zu den Planetenräumen. uten stedsangivelse.
  6. ^ Spitzer, L., «Report to Project Rand: Astronomical Advantages of an Extra-Terrestrial Observatory», gjengitt i NASA SP-2001-4407: Exploring the Unknown, kapittel 3, Dokument III-1, s. 546.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]