Iocaste (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iocaste
Oppdagelse
Oppdaget avScott S. Sheppard
David C. Jewitt
Yanga R. Fernandez
Eugene Magnier
Oppdaget23. november 2000[1]
Baneparametre
Periapsis16 696 393 km
Apoapsis25 847 607 km
Gjennomsnittlig baneradius21 272 000 km
0,14219 AE
Eksentrisitet0,0041
ModerplanetJupiter
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius2,6 km
Overflatens areal84,95 km²
Volum740 000 000 000 km³
Masse194 830 000 000 000 kg
Middeltetthet2,6 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator0,002 m/s²
0 g
Unnslipningshastighet11 km/t[1]

Iocaste (greskΙοκάστη), også kjent som Jupiter XXIV, er en retrograd irregulær naturlig satellitt og en av Jupiters måner. Den ble oppdaget av et lag av astronomer ved University of Hawaii ledet av Scott S. Sheppard i 2000, og fikk da den midlertidige betengelsen S/2000 J 3.[2][3]

Iocaste går i bane rundt Jupiter i en gjennomsnittlig avstand av 20 723 000 km med en omløpstid på 609,427 dager ved en inklinasjon på 147° mot ekliptikken (146° mot Jupiters ekvator) og en eksentrisitet på 0,2874.

Månen fikk sitt navn i oktober 2002 da den ble oppkalt etter Iokaste,[4] mor/kone til Oidipus i gresk mytologi.

Iocaste tilhører Anankegruppen og antas å være rester etter oppbruddet av en innfanget asteroide.[5][6]

Månen er ca. 5 km i diameter[7] og fremstår som grå (fargeindekser B-V=0,63, R-V=0,36), tilsvarende C-type-asteroider.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://sse.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Iocaste&Display=Facts&System=Metric
  2. ^ IAUC 7555: Satellites of Jupiter 5. january 2001 (oppdagelse)
  3. ^ MPEC 2001-A28: S/2000 J 2, S/2000 J 3, S/2000 J 4, S/2000 J 5, S/2000 J 6 5. januar 2001 (oppdagelse og efemeride)
  4. ^ IAUC 7998: Satellites of Jupiter 22. oktober 2002 (navngivelse av månen)
  5. ^ Sheppard, S. S.; Jewitt, D. C.; An Abundant Population of Small Irregular Satellites Around Jupiter, Nature, Vol. 423 (May 2003), s. 261-263
  6. ^ Nesvorný, D.; Alvarellos, J.L.A.; Dones, L.; og Levison, H.F.; Orbital and Collisional Evolution of the Irregular Satellites Arkivert 15. april 2020 hos Wayback Machine., The Astronomical Journal, Vol. 126 (2003), s. 398–429
  7. ^ Sheppard, S.S.; Jewitt, D. C.; Porco, C.C.; Jupiter's Outer Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, redigert av Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, og William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 0-521-81808-7, 2004, s. 263-280
  8. ^ Grav, T.; Holman, M.J.; Gladman, B.J.; and Aksnes, K.; Photometric survey of the irregular satellites, Icarus, Vol. 166 (2003), s. 33-45

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]