Terrestrisk planet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold.

En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter. Uttrykket kommer av det latinske ordet for jorda, Terra. Uttrykket innebærer dermed at disse planetene er «jordliknende». Terrestriske planeter er vesentlig forskjellige fra gasskjempene, som ikke har faste overflater og som hovedsakelig er oppbygd av hydrogen, helium og vann i forskjellige aggregattilstander. Terrestriske planeter har mer eller mindre samme struktur, en sentral metallisk kjerne, for det meste jern, med en mantel rundt senteret bygd opp av silikater. Månen har en lignende oppbygning, men mangler jernkjernen. Terrestriske planeter har dype kløfter, kratere, fjell og vulkaner. De har også en sekundær atmosfære, som er dannet av intern vulkanisme eller kometnedslag, i motsetning til gasskjempene som har en primær atmosfære, som ble dannet fra den opprinnelige soltåken rundt solen.

Solsystemet vårt inneholder fire terrestriske planeter: Merkur, Venus, jorda og Mars, og en terrestrisk dvergplanet, Ceres. Legemer som Pluto likner på de terrestriske planetene, og har fast overflate, men består hovedsakelig av is. Under dannelsen av solsystemet var det sannsynligvis mange flere terrestriske planeter, men disse har enetn smeltet sammen med eller blitt ødelagt av de fire andre terrestriske plantene i soltåken. Man kjenner bare til én terrestrisk planet med aktiv hydrosfære, og det er jorda.

Terrestriske planeter utenfor solsystemet[rediger | rediger kilde]

De fleste av planetene man hittil har funnet utenfor solsystemet, har vært gasskjemper, rett og slett fordi gasskjempene er større og derfor enklere å oppdage. Man kjenner imidlertid til en hel rekke planeter som kan være eller er terrestriske.

De første terrestriske planetene som ble oppdaget utenfor solsystemet, ble oppdaget av Aleksander Wolszczan rundt pulsaren PSR B1257+12. Massene deres er 0,02, 4,3 og 3,9 jordmasser. Planetene ble oppdaget fordi de forstyrret radiostrålene fra pulsaren da de passerte. Hvis de ikke hadde kretset rundt en pulsar, ville de forblitt uoppdaget.

Mange astronomer trodde de hadde funnet en gigantisk terrestrisk planet kalt 51 Pegasi b, i omløp rundt en stjerne som solen, siden man trodde det ikke kunne finnes gasskjemper så nær en stjerne 0,052 AU) som 51 Pegasi b var. Videre målinger av diameteren viste derimot at det var en gasskjempe.

I juni 2005 ble den første planeten som nesten sikkert er terrestrisk, funnet rundt den røde dvergstjernen Gliese 876, 15 lysår unna. Planeten har en masse som er seks til ni ganger så stor som jordas, og en omløpsperiode på bare to jorddøgn.

10. august 2005 fant andre astronomer tegn på en kald planet kalt OGLE-2005-BLG-390Lb, med masse om lag 5,5 ganger jordmassen, i omløp rundt en stjerne om lag 21 000 lysår borte i stjernebildet Skorpionen. Planeten ble oppdaget med teknikken mikrolinseeffekt, som kan finne kalde planeter med masser like stor som jorda.

Allerede våren 2005 fant man mikrolinsesignaler som indikerte en planet, OGLE-2005-BLG-169Lb, som har masse 13 ganger større enn jorda, og går i omløp rundt en stjerne om lag 9000 lysår borte. Denne planeten kan derimot være en gasskjempe. Denne planeten kretser rundt stjernen i en avstand som omtrent tilsvarer avstanden mellom asteroidebeltet i solsystemet vårt til sola.

Teoretisk sett har man to typer terrestriske planeter, en type som er oppbygd av silikater, som jorda, og en som hovedsakelig er oppbygd av karbon, som flere asteroider.

Man er i gang med å utvikle teleskop som skal gjøre det mulig å fotografere planeter utenfor solsystemet vårt. Disse er blant annet Terrestrial Planet Finder, Teleskopet Darwin, New Worlds Imager og Overwhelmingly Large Telescope.

Kilder[rediger | rediger kilde]