Thebe (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thebe
Thebe.jpg
Bilde av Thebe fra 4. januar 2000.
Oppdagelse
Oppdaget avStephen P. Synnott / Voyager 1
Oppdaget5. mars 1979
Baneparametre
Periapsis218 000 km[N 1]
Apoapsis226 000 km[N 1]
Gjennomsnittlig baneradius221 889,0 ± 0,6 km
0,00148 AE (3,11 RJ)[1]
Eksentrisitet0,0175 ± 0,0004[1]
Omløpstid0,674536 ± 0,000001 jorddøgn[1]
Inklinasjon1,076 ± 0,003°[N 2][1]
ModerplanetJupiter
Fysiske egenskaper
Dimensjoner116×98×84 km[2]
Gjennomsnittlig radius49,3 ± 2,0 km[2]
Volum500 000 km³
Masse4,3E+17 kg
Middeltetthet0,86  g/cm³ (antatt)
Gravitasjon ved ekvator0,013 m/s²
0,001 g[2][N 3]
Unnslipningshastighet20–30 km/s.[3] [N 3]
RotasjonBundet
Aksehelning
Overflaterefleksjon0,047 ± 0.003
Temperatur124 K

Thebe er en av planeten Jupiters måner. Den ble oppdaget 5. mars 1979 ved hjelp av romsonden Voyager 1, og er også kjent under betegnelsen Jupiter XIV. Kort etter oppdagelsen fikk den den midlertidige betegnelsen S/1979 J 2, men i 1983 vedtok Den internasjonale astronomiske union å oppkalle den etter nymfen Thebe fra den greske mytologien. Senere har man funnet bilder fra månen tatt den 27. februar 1979.

Overflaten er dekket av minst tre eller fire kratre som er ganske store i forhold til månens egen størrelse.

Thebe hører til den såkalte Amalthea-gruppe, som omfatter de fire Jupiter-månene som er nærmest Jupiter. Gruppen har navn etter sitt største medlem; månen Amalthea.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ a b Kalkulert som a×(1 − e), hvor a er store halvakse og e er eksentrisiteten.
  2. ^ Mot Jupiters ekvator
  3. ^ a b Estimatet fra Thomas, 1998 ble delt på 1,5 for å ta hensyn til forksjellen i antatt tetthet.
Referanser
  1. ^ a b c d Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007. 
  2. ^ a b c Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976. 
  3. ^ Burns, J.A. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System» (pdf). I Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press.