Krepsdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krepsdyr
Reker (Caridea)
Reker (Caridea)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crustacea
Brünnich, 1772
Norsk(e) navn: krepsdyr
Hører til: leddyr,
protostomier,
dyr
Antall arter: ca 67 000
Habitat: vann og fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Krepsdyrene (Crustacea) er en stor grupperekke-nivå av leddyr, som igjen er en gruppe virvelløse dyr. Krepsdyrene er den mest tallrike gruppen av marine leddyr.[1], de finnes overalt i havet og i ferskvann. Enkelte arter lever også på land. Krepsdyrene tilhører leddyrene (Arthropoda). De fleste krepsdyr holder til i havet, ofte er de dyktige svømmere, eller de svever mer viljeløst omkring og og hører til plankton i sjø eller ferskvann. Noen få er fastsittende, og noen lever som snyltere. Den fossile rekken av krepsdyr strekker seg 500 millioner år bakover til kambrium. Arten Triops cancriformis er et «levende fossil» som har vært relativt uforandret i 200 millioner år, siden trias.

Krepsdyrene varierer betydelig i størrelse og anatomi. Den vesle Stygotantulus Stocki er 0,1 mm lang, mens japansk edderkoppkrabbe (Macrocheira kaempferi) kan ha et klospenn på 3,8 meter. Vekten av de største krabbene kan nå 20 kg. Krepsdyr har et hardt, ytre skjelett som individet kan vokse i gjennom hudskifte når dyret vokser. Skjelettet er ofte styrket av kalsiumkarbonat. Krepsdyrene har gjeller som tar opp oksygenet i vannet. De har grenete bein, normalt to-grenete hvor det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side.

Det finnes omkring 67 000 kjente arter, med mer enn 200 av dem i Norge, men det antas at det totale antallet kjente og uoppdagede arter kan være så høyt som 150 000.[2] En tidlig forsker som oppdaget og beskrev en rekke arter og grupper, var nordmannen Georg Ossian Sars.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Krepsdyrenes kropp er sammensatt av et varierende antall ledd som, bortsett fra det siste, alle kan bære et par lemmer. Leddene samler seg i tre hovedavsnitt: hode (cephalon), brystparti (thorax) og hale eller bakkropp (abdomen). Ofte smelter flere (opptil fem) av kroppsleddene sammen med hodet, så det oppstår et hodebryststykke (cephalothorax), og de tilhørende kroppslemmer omdannes til kjeveføtter.

Krepsdyr har grenete bein, de første antennene er enkelt-leddede (som hos insekter), mens andre antenne og beinene er to-leddede (to-grenet). Det er utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære bein-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side (insekter, mangefotinger, osv.).

De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med gjeller, et par overkjever, to par underkjever, to par antenner og to fasettøyne. Utseendet og formene varierer ellers svært mye.

I larvestadiet har krepsdyr et enkelt øye (nauplius), før det normale paret av øyne utvikles. Dette er også et definerende trekk for krepsdyr, som atskiller krepsdyr fra andre leddyr.

Små krepsdyr[rediger | rediger kilde]

Beskrivelsen ovenfor gjelder de større krepsdyrene, mens det også finnes et mangfoldig antall små krepsdyr som regnes blant plankton, nærmere bestemt dyreplankton (zooplankton). En meget stor og viktig gruppe plankton er hoppekreps (Copepoda), som filtrerer mikroplankton fra vannet med munndelene og ofte beveger seg i vannet ved hjelp av det fremre antenneparet. Siden de sjelden bruker andre kroppsdeler enn antennene for framdrift, er de øvrige lemmene nesten alltid svært små og like hverandre, uten noen spesialisering. Noen arter av hoppekreps er så tallrike at de hører blant de aller største artsgruppene av liv på jorda.[3]

En viktig gruppe av filtrerende krepsdyr er rur (Cirripedia), som sitter fast på et underlag eller et større dyr som hval. Det man ser som "rur" er dyrets ytre skjelett, og "fjærene" (cirri) som filtrerer vannet og fanger mikroplankton er i virkeligheten dyrets bein. I larvestadiet svømmer de fritt inntil de fester seg til et underlag og gjennomgår forvandlingen til voksen rur, som er tvekjønnede (hermafroditter).[4]

Gruppen av tanglopper (Amphipoda) er kjennetegnet av en karakteristisk sammenpresset og buet kropp hvor både hode og hale er presset innover mot buens senter, og de fleste er mindre enn 2 cm lange. Mange av artene kan hoppe ved å utnytte spennet i kroppens bueform, mens andre svømmer rundt blant sjøgress eller lever som hvallus.[5] De omtrent like store dyrene i gruppen av tanglus (Isopoda) finnes ofte i de samme miljøene som tanglopper, men kjennes fra disse ved at tanglusene er flattrykte og har bein som er helt like store, uten noen spesialisering. Noen av dem livnærer seg på sjøgress, mens andre som eksempelvis fiskelus er parasitter på fisk eller andre krepsdyr.[6]

En siste, viktig gruppe av små krepsdyr er krill (Euphausiacea), som også er planktoniske og kan bli inntil 6 cm lange. De kjennetegnes ved at hodet er sammenføyd med et eller flere av de øverste midtleddene og danner et panser for den framre halvdelen av kroppen. De er stort sett filtrerende dyr og lever av diatomer og andre mikroplankton. Krill lever i stimer på inntil flere milliarder individer i polare områder, og er hovedføden for mange arter av hval 8 pingviner. Det finnes også dypvannskrill.[7]

Matverdi[rediger | rediger kilde]

Mange krepsdyr er verdsatt som mat. Krepsdyr blir fisket, og noen steder driver man oppdrett på dem. De viktigste matkildene er reker, krabber, hummer og kreps. Av større betydning for mennesker er likevel krill, tanglopper og ulike zooplankton som er uvurderlige matkilder for fisk.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner seks ulike klasser, der storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[8], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[9], men stort sett WoRMS-databasen fra 2013 på alle lavere nivåer enn orden:[10]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.
  2. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.
  3. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 135.
  4. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 136.
  5. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 136.
  6. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 137.
  7. ^ Castro-Huber, Marine Biology, fjerde utgave, McGraw Hill 2003, side 137.
  8. ^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea, Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  9. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  10. ^ Crustacea - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
  11. ^ Meland, K. & Willassen, E.: «The disunity of Mysidacea (Crustacea). Molecular Phylogenetics and Evolution, vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Crustacea – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Crustacea – detaljert artsinformasjon