Unnslipningshastighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden

Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonfeltet til et annet legeme. Begrepet brukes innen astronomi og beskriver hvilken hastighet et legeme uten egen fremdrift må ha på overflaten av et himmellegeme for å unnslippe dets gravitasjonsfelt. Jordens unnslipningshastighet er 11,2 km/s, noe som betyr at et legeme med denne hastigheten vil forlate jordens gravitasjonsfelt og for alltid fjerne seg fra jorden (luftmotstanden er ikke tatt hensyn til). Den nødvendige hastigheten for å unnslippe gravitasjonsfeltet avtar når avstanden til gravitasjonssenteret øker, siden gravitasjonskraften er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden.

Asteroider kan ha unnslipningshastigheter på mindre enn 1 m/s. Hastigheter lavere enn unnslipningshastigheten vil føre til at legemet faller tilbake eller havner i bane.

Sorte hull har innenfor hendelseshorisonten en unnslipningshastighet som er større enn lysets hastighet. Det betyr at gravitasjonskreftene er så store at ikke en gang lys har nok hastighet til å unnslippe.

Noen unnslipningshastigheter[rediger | rediger kilde]

Himmel-
legeme
Unnslipningshastighet ved ekvator
i m/s i km/s i km/t
Merkur 4 300 4,3 15 480
Venus 10 200 10,2 36 720
Jorden 11 200 11,2 40 320
Månen 2 300 2,3 8 280
Mars 5 000 5,0 18 000
Jupiter 59 600 59,6 214 560
Saturn 35 500 35,5 127 800
Uranus 21 300 21,3 76 680
Neptun 23 300 23,3 83 880
Pluto 1 100 1,1 3 960
Solen 617 300 617,3 2 222 280