Baneresonans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner

Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall. I de fleste tilfeller resulterer dette i en ustabil interaksjon, hvor legemene bytter bevegelsesmengde til resonansen opphører. I noen tilfeller kan imidlertid et resonerende system være stabilt og selvkorrigerende, slik at legemene fortsetter å resonere.

Noen eksempel er 4:2:1-resonansen mellom Jupiters måner Ganymedes, Europa og Io, og 3:2-resonansen mellom Neptun og Pluto. Ustabile resonanser med Saturns indre måner gir opphav til hull i Saturns ringer. Spesialtilfellet 1:1-resonans (mellom legemer med lignende orbitalradier) gjør at store legemer i solsystemet «renser ut» regionen rundt sine omløpsbaner gjennom å støte bort alt annet rundt dem; denne effekten benyttes i den nåværende definisjonen av planet.

Se også[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.