Skalle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Skaller
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Kranium fra hest med kraftig kjeve.
Hos fugler er nebbet en del av hodeskallen. Bildet viser kraniet av en kråke.
Hodeskallen hos den utdødde dinosauren triceratops har kraftige horn og nakkeplate.
Skjelett av abbor. Hodeskallen hos fisker består blant annet av under-, mellom- og overkjevebein.

Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodetvirveldyr. Strukturen består av brusk eller flere knokler som danner et hulrom som rommer hjernen. Skallen ligger an mot ryggsøylen.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Knokler[rediger | rediger kilde]

Skallen består hos primitive grupper av virveldyr av tre distinkte deler:

Hos landlevende virveldyr har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på neurokraniet (hjernekassa) og vicerokraniet (ansiktet).

Skallen består av følgende knokler:

  • Skalletaket (nevrokraniet)
    • Pannebeinet (på latin Os frontale)
    • Issebeinet (Os parietale)
    • Tinningbeinet (Os temporale)
    • Bakhodebeinet (Os occipitale)
    • Kilebeinet (Os sphenoidale)
    • Silbeinet (Os ethmoidale)
  • Ansiktskraniet(vicerokraniet)
    • Kinnbeinet (Os zygomaticum)
    • Overkjevebeinet (Maxilla, wokst sammen av Os Maxillare og Os Premaxillare hos primater)
    • Underkjevebeinet (Mandibula)
    • Nesebeinet (Os nasale)
    • Neseskillebeinet/plogbeinet (Vomer)
    • Tårebeinet (Os lacrimale)
    • Nedre nesemusling (concha nasalis inferior)
    • Ganebeinet (Os palatinum)

Ledd og sammenbinding[rediger | rediger kilde]

Skalletakets knokler er bundet sammen av symfyser. Hos spedbarn er ikke de to os parietale bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn fontanellen
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et kuleledd.

Hodeskallen hos et voksent menneske består vanligvis av 22 knokler eller bein som, bortsett fra underkjevebeinet, er sammenføyd med tette sømmer eller suturer. Illustrasjonen har medisinske fagbetegnelser på latin og viser fra venstre navn på knoklene, på suturer og andre formasjoner.

Hodeskaller som symbol[rediger | rediger kilde]

Pyramide av skaller, Paul Cézanne, ca. 1901

Utdypende artikkel: Dødningehode

Menneskets hodeskalle har så langt tilbake som man kjenner, vært brukt som et symboldøden. Avbildninger av dødningehoder, med eller uten korslagte knokler, var vanlige på gravsteiner på 16- og 1700-tallet. I populærkulturen forbindes hodeskaller gjerne med sjørøvere og piratflagg fra 16- og 1700-tallet. Under Napoleonskrigene ble hodeskallemerket brukt på luene til visse husarer. Denne tradisjonen holdt seg i Tyskland, og er noe av bakgrunnen for Totenkopf-merkene på de nazistiske SS-avdelingenes luer og merker. Hodeskallesymbolet brukes i dag ofte som piktogram for å merke gift.

I andre kulturer har hodeskallen hatt en tilsvarende betydning, og ble særlig mye brukt i Mellom- og Sør-Amerika i dekorasjoner av aztekiske templer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Latinske navn på knoklene i hodeskallen hos menneske.
Kunstig deformerte hodeskaller fra Paracas-kulturen utstilt i Museo Regional de Ica i Ica i Peru
anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.