Kjønnsdimorfisme
Kjønnsdimorfisme er en vitenskapelig betegnelse på det fenomen at hann og hunn av samme art kan variere i utseende. Betegnelsen brukes gjerne når forskjellen omfatter andre deler av kroppen enn de rent reproduktive organer.
De mest kjente tilfeller av kjønnsdimorfisme er antakeligvis ulike fjærdrakter og ofte også størrelse hos fugler, f.eks. andefugler, som ærfugl, hønsefugler og mange spurvefugler. Hos pattedyr består kjønnsdimorfismen oftest vesentlig i størrelsesforskjell, og som hos mennesker i forskjeller i hårkledning. Men også utvekster som gevir og horn varierer, se figuren nedenfor. Mer omfattende kjønnsdimorfisme finner vi blant annet hos insekter (se illustrasjonen øverst til høyre) og enkelte fisker som cikliden Lamprologus callipterus (hvor hannen blir 60 ganger større enn hunnen), marulker, blåstål/rødnebb og honninggurami. I de siste tilfellene er forskjellen så stor at hann og hunn tidligere ble tatt for to ulike arter.
Et beslektet fenomen finner vi i sosiale insekter som maur, bier og termitter, hvor de fertile hunnene («dronningene») kan avvike sterkt i størrelse og utseende, ikke bare fra hanner, men også fra ikke-fertile hunner («arbeidere»).
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Kjønnsdimorfisme – bilder, video eller lyd |
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
