Kjønnsdimorfisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lysbillen eller sankthansormen (Lampyris noctiluca) er et eksempel på en mer omfattende kjønnsdimorfisme, idet hannen til venstre har både vinger og dekkvinger, mens hunnen til høyre mangler disse og ikke er flygedyktig.
Guppy (Poecilia reticulata) er en vanlig akvariefisk som utviser kjønnsdimorfisme, spesielt blant avlsvarianter. Hannen (til venstre) har de kraftigste fargene og den største halen. I tillegg er gattfinnen omdannet til et gonopodium. Hunnen (til høyre) er større av vekst, men mindre fargerik. Hun er også rundere i buken.

Kjønnsdimorfisme er innenfor biologien betegnelsen på det fenomen at hann og hunn av samme art varierer betydelig kroppslig (morfologisk). Betegnelsen brukes gjerne når forskjellen omfatter andre deler av kroppen enn de rent reproduktive organer. Dimorfisme oppstår gjennom evolusjonær seleksjon, ofte knyttet til konkurranse mellom det større eller mer iøyenfallende kjønnet, om å få formere seg med det mindre iøyenfallende (mindre morfologisk selekterte) kjønnet. Stor løvemanke imponerer hunnene, og stor kroppsbygning gir seier i kampen om hunnløvene. Dette selekterer store hannløver når disse i større grad får formere seg, og dimofismen videreføres og kan forsterkes.

Typiske utslag av dimorfisme er ulik størrelse eller farge. Gode eksempler hva angår kroppsstørrelse er tiur, mange krepsdyr(for eksempel Caprella), menneske, og i enda større grad gorilla. Dimorfisme med ulik kroppsfarge er typisk for så forskjellige organismer som blåstål, påfugl, og løve. Typiske tilfeller av kjønnsdimorfisme er antakeligvis ulike fjærdrakter og ofte også størrelse hos fugler, f.eks. andefugler, som ærfugl, hønsefugler og mange spurvefugler. Hos pattedyr består kjønnsdimorfismen oftest vesentlig i størrelsesforskjell, og som hos mennesker i forskjeller i hårkledning. Men også utvekster som gevir og horn varierer, se figuren nedenfor. Mer omfattende kjønnsdimorfisme finner vi blant annet hos insekter (se illustrasjonen øverst til høyre) og enkelte fisker som cikliden Lamprologus callipterus (hvor hannen blir 60 ganger større enn hunnen), marulker, blåstål/rødnebb og honninggurami. I de siste tilfellene er forskjellen så stor at hann og hunn tidligere ble tatt for to ulike arter.

Det er likevel svært mange arter som har liten grad av dimorfisme, og hvor hann og hunn er svært like kroppslig sett. Gode eksempler på dette er tiger, huskatt, hund og isbjørn.

Et beslektet fenomen finner vi i sosiale insekter som maur, bier og termitter, hvor de fertile hunnene («dronningene») kan avvike sterkt i størrelse og utseende, ikke bare fra hanner, men også fra ikke-fertile hunner («arbeidere»).

Blant de fleste hjortedyr (Cervidae) er det bare hannene som utvikler gevir. Her vises to dåhjorter (Dama dama), hunnen til venstre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kjønnsdimorfisme – bilder, video eller lyd
zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.