Tinos

Inngangen til kirken.

Utsyn over stranden Kolibithra.

Middelalderekart av Tinos, gjort av Giacomo Franco (1597).

Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øya i Egeerhavet som er lokalisert i øygruppen Kykladene. I antikken var Tinos også kjent som Ophiussa (fra ophis, gresk for «slange») og Hydroessa (fra hydor, gresk for «vann»). De nærmeste øyene er Andros, Delos, og Mykonos. Tinos har et landområde som utgjør rundt 194 kvadratkilometer og befolkningen var i henhold til folketellingen i 2001 på 8 574 innbyggere.

Mellom 1207 og 1715 var Tinos på venetianske hender, og italienerne kalte øya for Tine. Fra 1715 til 1821 var Tinos okkupert av det osmanske rike før det igjen ble styrt av Hellas. Under osmanerne ble øya omdøpt til İstendil.

Tinos er kjent blant grekerne for kirken Panagia Evangelistria (Vår frue av Tinos), dens rundt 80 vindmøller, rundt 1000 kunstneriske dueslag (uthus), 50 aktive landsbyer og dens venetianske festningsanlegg på fjellet Exobourgo. På Tinos sameksisterer både troende tilhørende den gresk-ortodokse kirke og den katolske kirke. Øya er velkjent også for sine billedhoggere og malere som eksempelvis Nicholaos Gysis, Yannoulis Chalepas og Nikiforos Lytras.

Øyas mineralressurser omfatter marmor, Verde antico, asbest, og en gruve for granitt i nærheten av Volakas (også kjent som Volax).

Dekapentavgoustos

Øya ligger i nærheten av det geografiske senteret for øygruppen Kykladene, og på grunn av helligdommen Panagia Evangelistria med dens etter sigende mirakuløse ikon av jomfru Maria, er Tinos også sentrum for en årlig pilegrimsreise som skjer på datoen for den religiøse festen for jomfru Maria, Dekapentavgoustos, noe som faller på den 15. august. Dette er kanskje den mest kjente og mest aktive av de årlige pilegrimsreisene i østlige Middelhavet. Mange pilegrimer gjør deres veg de 800 meterne fra fergen ved kaia og opp til kirken på deres hender og knær som et synlig bevis på deres fromhet. Denne dagen minnes også senkingen av den greske krysseren Elli i 1940 av en italiensk ubåt i havnen i Tinos.

Geografi

Tinos har et variert landskap. Fra kystene ved Panormos og Kolimbithra på nordkysten til Kionia, Agios Yannis O Portos, og Agios Sostis på sørkysten har Tinos mange strender, for å nevne noen få. Tsiknias er det høyeste fjellet på øya og strekker seg 750 meter høyt og skjuler den eiendommelige landsbyen Livada. Fjellet Exobourgo er ganske ulikt de mer avrundede fjellene i øvrige Kykladene med sin ujevne, taggete opptreden.

Mellom Tsiknias og Exobourgo ligger den fruktbare sletten Falatados. Dette området er unikt på øya da det er relativt flatt, dog med stigning på rundt 300 meter, og har vært en kandidat for å bygge en flyplass på øya. Området rundt Volakas har et meget uvanlig landskap med store kampesteiner på størrelse med bygninger. Landsbyen ved Volakas ligger midt i dette forbausende landskapet. I vest i fjellene rundt Pyrgos finnes noe av den vakreste grønne marmoren i hele Hellas.

Stein og steinhogging har vært en viktig syssel for øyboerne siden oldtiden og fortsatt ser man at steinbygging er en viktig del av livet og landskapet. Fjellsidene er dekket av terrasser med steinmurer, hver liten landsby er forbundet til neste nabo ved steingjerder i parallelle steinmurer.

Eksterne lenker

• Offisiell reiseguide for Tinos (engelsk)
• Generell informasjon om Tinos (engelsk)
• Offisielt nettsted for kommunen på Tinos (engelsk)

Denne hellasrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .