Helladisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stigbøylevase med blekksprutdekor, Rhodos, sen helladisk III C1, ca. 1200-1100 f.Kr. (Louvre).

Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen. Begrepet er vanligvis brukt innenfor arkeologi og kunsthistorie. Dets hensikt var å utfylle to parallelle begreper, kykladisk, som identifiserer omtrentlig den samme tidssekvensen med referanse til den egeisk bronsealder, og minoisk med referanse til sivilisasjonen på Kreta.

Skjemaet benyttes hovedsakelig til keramikk og er et relativt dateringssystem. Keramikk ved et hvert funnsted kan typisk sett bli ordnet i «tidlig», «mellom / midtre» og «sen» basert på stil og teknikk. Det totale tidsvinduet tillatt for funnstedet er deretter delt inn i disse periodene proporsjonalt. Etter som det har vist seg er det en overensstemmelse mellom «tidlig» over hele Hellas, og videre. Også noen «absolutte datoer» eller datoer oppnådd ved ikke-komperative metoder kan bli brukt til å datere periodene.

Absolutte datoer er å foretrekke når de kan bli oppnådd. Imidlertid ble den relative strukturen uttenkt og bestemt før forskningen tok i bruk karbondatering. Relative dateringer danner en struktur for å karakterisere gresk forhistorie. Objekter er generelt datert ved keramikk fra funnstedet i dens assosierte sammenhenger. Også andre objekter kan bli arrangert i tidlig, mellom og sen datering, men det er keramikk som blir benyttet som markør.

De tre begrepene: helladisk, kykladisk, minoisk referer til opprinnelsessted. Således kan midtre minoiske objekter også bli funnet i kykladisk. De er ikke av den grunn midtre kykladisk. Skjemaet tenderer til å bli mindre anvendelig for utkant av egeisk kulturen som Levanten. Keramikk der kan etterligne helladisk eller minoisk og likevel ha blitt framstilt lokalt.

Periodisering[rediger | rediger kilde]

Skjemaet «tidlig», «midtre» og «sen» kan bli brukt på ulike nivåer. Heller enn bruke et slik besværlig begrep som «tidlig tidlig» har arkeologer ved konvensjon benyttet I, II, III for andre nivå, A, B, C for tredje nivå, 1, 2, 3 for fjerde nivå, og a, b, c for femte. Ikke alle nivåer er tilstede ved hvert eneste sted. Om ytterligere nivåer er påkrevd kan et andre «tidlig», «midtre» eller «sen» bli anvendt. Den helladiske perioden kan bli delt som følgende:

Periode Tilnærmet dato
Tidlig helladisk I 2800-2500 f.Kr.
Tidlig helladisk II 2500-2300 f.Kr.
Tidlig helladisk III 2300-2100 f.Kr.
Mitre helladisk 2100-1550 f.Kr.
Sen helladisk I 1550-1500 f.Kr.
Sen helladisk II 1500-1400 f.Kr.
Sen helladisk III 1400-1060 f.Kr.

Tidlig helladisk (EH)[rediger | rediger kilde]

Tidlig helladisk er markert av fremkomsten av en jordbruksbefolkning i Hellas som sannsynligvis ikke snakket et indoeuropeisk språk. Svært lite er kjent om dette samfunnet unntatt at deres grunnleggende teknikker for å bearbeide bronse som først ble utviklet i Anatolia, og den kulturelle kontakten med vestlige Anatolia ble opprettholdt. Deres fremkomsten sammenfaller med begynnelsen av bronsealderen i Hellas. Tidlig helladisk tid inntreffer samtidig med Det gamle rike i Egypt.

Betydningsfulle steder for tidlig helladisk er spredt langs kysten av Egeerhavet ved fastlandet i Boiotia og Argolis (Lerna, Pefkakia, Theben, Tiryns) eller på kystøyer som Egina (Kolonna) og Evvia (Lefkandi, Manika) og er markert av keramikk som viser påvirkning fra vestlig Anatolia og introduksjonen av rask rotasjon av det keramiske dreiehjulet. Det store «langhus» kalt megaron ble introdusert i EH II. Infiltrasjonen av anatoliske kulturelle modeller ble ikke fulgt av en omfattende ødeleggelser av steder. Ingen tilsvarende tidlig helladisk materiale har hittil blitt positivt identifisert innlands på Peloponnes.

Midtre helladisk (MH)[rediger | rediger kilde]

I Hellas begynte den midtre helladisk perioden med utstrakt framkomst av et folk som arkeologene har døpt minyere; en gruppe av ensfarget brent keramikk fra funnsteder fra midtre helladisk tid (EH III) har konvensjonelt blitt kalt «minyersk» av Heinrich Schliemann, oppdageren av Troja. Inntil 1960 ble grå minyersk steingods ofte identifisert som keramikken til nordlige inntrengere som ødela den tidlig helladiske sivilisasjonen ca. 1900 f.Kr. og introduserte midtre helladisk materiell kultur til den greske halvøya; utgravninger ved Lerna har avslørt utviklingen av keramikkstiler som har vært kontinuerlig og uavbrutt. Generelt er malt keramikkdekor rettlinjet og abstrakt fram til midtre helladisk III da kykladisk og minoisk påvirkning inspirerte en rekke motiver som var krumlinjet og til dels figurativ.

Midtre helladisk periode tilsvarer i tid med Mellomriket i Egypt. Bosetninger trakk tettere i sammen og tenderte til å bygge på åskammer. Funnsteder er funnet over hele Peloponnes og sentrale Hellas, inkludert steder innlands i Aitolia som Thermon og så langt nord som til elven Spercheios. Malthi i Messenia er det eneste midtre helladiske sted som har blitt gjennomgående utforsket, men Lerna V vil også bli den form for arkeologisk sted når det er gjennomgående utforsket (Rutter).

Sen helladisk (LH)[rediger | rediger kilde]

Sen helladisk er den perioden da mykensk kultur i Hellas blomstret under nye påvirkninger fra minoiske Kreta og kykladisk sivilisasjon. De som gjorde sen helladisk keramikk har stundom gjort inskripsjoner med en stavelsesskrift som er gjenkjennbar som en form for gresk. Sen helladisk er delt i I, II, og III; og hvor I og II overlapper sen minoisk keramikk og III går forbi. LH III er videre delt inn i underperiodene IIIA, IIIB, og IIIC. Tabellen under gir tilnærmede datoer for sen helladiske faser (LH) på det greske fastlandet:

Periode Tilnærmet dato
Førgeometrisk 1000 f.Kr.
Sub-mykensk 1060-1000 f.Kr.
LHIIIC (Sen) 1090-1060 f.Kr.
LHIIIC (Midtre) 1130-1090 f.Kr.
LHIIIC (Tidlig) 1190-1130 f.Kr.
LHIIIB2 1230-1190 f.Kr.
LHIIIB1 1300-1230 f.Kr.
LHIIIA2 1350-1300 f.Kr.
LHIIIA1 1400-1350 f.Kr.
LHIIB 1450-1400 f.Kr.
LHIIA 1500-1450 f.Kr.
LHI 1550-1500 f.Kr.

Sen helladisk I (LHI)[rediger | rediger kilde]

Keramikk fra perioden LHI er kjent fra fyll i sjaktgraver i Lerna og bosetninger i Voroulia og Nichoria (Messenia), Ayios Stephanos, (Laconia) og Korakou. Den svenske forskeren Arne Furumark delte sen helladisk i fasene A og B, men Furumarks LHIB har blitt overført til LHIIA av O. Dickinson.[1] En del nyere dateringer med C-14 fra funnstedet Tsoungiza nord for Mykene indikerer at LHI der var datert til mellom 1675/1650 og 1600/1550 f.Kr., noe som er tidligere enn utpekt keramikkdatoer med omtrent hundre år. Vulkanutbruddet ved Thera skjedde også i løpet av LHI (og LCI og LMIA), ulikt datert til innenfor tidstrekket 1650-1625 f.Kr.

Ikke funnet ved Thera, men bevart i sen LHI fra Messenia, og derfor sannsynlig ved begynnelsen av tiden etter vulkanutbruddet, er en materiell kultur karakterisert som «Peloponnesian LHI».[2] Dette er karakterisert av «høy traktlignende Keftiu-kopper av Type III», «små lukkete former som korte mugger dekorert med skraverte løkker eller forenklede spiraler»; «mørk-på-lyst skinnende-malte motiver», som «inkluderer små elegante typer av enkle foprbundede spiraler...»; og også «krusmønster» på «Keftiu»-kopper. Disse lokale nyvinningene fortsatte inn i stiler i LHIIA over hele fastlandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Middle Helladic Greece
  2. ^ Lolos, Y.G. (1989): «On the Late Helladic I of Akrotiri, Thera». I Thera and the Aegean World III. Volume Three: Chronology. Proceedings of the Third International Congress, Santorini, Greece, 3-9 September 1989. Thera Foundation.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]