Andros
Άνδρος |
|
| Strand på Andros | |
| Beliggenhet | |
| Periferi | Sørlige egeiske øyer |
| Prefektur | Kykladene |
| Befolkning | 10 009 (2001) |
| Areal | 380.041 km² |
| Befolkningstetthet | 26/km² |
| Postnummer | 845 00 |
| Områdenummer | 22820 |
| Hjemmeside | www.androsweb.gr/ |
Andros eller Andro (gresk: Άνδρος) den øya i de greske øygruppen Kykladene som ligger lengste nord, rundt 10 km sørøst for Euboea og om lag 3 km nord for Tinos. Øya er nesten 40 km lang og på det bredeste 16 km. Området utgjør 380 km².
Andros er en fjellkledd øy med mange frodige daler som god tilgang på vann og har god avling. Den største byen er Andros, det administrative senteret med samme navn som øya, som ligger på østkysten og har rundt 4 000 innbyggere. Andre, mindre byer er Gávrio, Bátsi, og Órmos Korthíou. I 1900 hadde øya rundt 18 000 og i dag er det 10 009 i henhold til folketellingen i 2001. Turismen er i likhet med de fleste andre greske øyer viktigste næringsvei. Øya er berømt for sin fontene Sariza i landbyen Apoikia hvor vannet kommer ut av et løvehode.
Innhold |
Historie [rediger]
Øya hadde i oldtiden en jonisk befolkning, kanskje også med en blanding av trakisk avstamning. Selv om den opprinnelig var avhengig av Eretria, var den rundt 650-tallet f.Kr. blitt såpass velstående at den sendte (i samarbeid med Khalkis) flere kolonister til Khalkidiki ved Egeerhavets nordkyst (Akanthos, Stageira, Argilos, Sane). Ruinene av Palaeopolis, hovedstad i oldtiden, ligger på vestkysten og ble bygget langs en bratt fjellside. I dens havn kan den gamle bølgebryteren fortsatt bli sett under vannet. Byen hadde et berømt tempel, dedikert til Dionysos.
I 480 f.Kr. hadde øya avgitt skip til Xerxes I av Persia og ble av den grunn straffet av den greske flåten som herjet øya. Selv om øya ble innlistet i det athenske sjøforbundet forble øya harm og opprørsk overfor Athen. I 477 f.Kr. ble den påtvunget etableringen av en klēroukhia (en særskilt athensk koloni av ubemidlede athenere) og i 408 f.Kr. motsto øya et angrep fra Athen. Som et medlem av det andre athenske forbundet ble øya igjen kontrollert av en garnison og en arkont (hersker), den høyeste form for athensk embetsmann. I hellenistisk tid ble Andros krigsskueplass for to sjømakter i Egeerhavet; flåtene fra Makedonia og Ptolemeerdynastiets Egypt. I 333 f.Kr. etablerte Antipatros fra Makedonia en garnison på øya, og i 308 f.Kr. ble denne nedkjempet av Ptolemaios I av Egypt.
Den chremonideiske krig, oppkalt etter den athenske politikeren Chremonides, i årene 266-263 f.Kr. havnet kontrollen over øya igjen hos Makedonia etter at et slag ble utkjempet ved dens kyster. I år 200 f.Kr. ble øya erobret av en kombinert flåte fra Romerriket, Pergamon og Rhodos og øya forble under overherredømmet av kongeriket Pergamon fram til kongeriket ble oppløst i 133 f.Kr. Øya ble da romersk før den havnet på bysantinske hender. Andros var fra 1207 og fram til 1566 styrt av de private familiene Zeno og Sommaripa under venetiansk beskyttelse og kontroll. Deretter havnet øya igjen under direkte osmansk og muslimsk styre. Først i 1821 ble øya sammen med Kykladene frigjort og slått sammen med resten av Hellas.
Den 10. mai 1821 erklærte presten og revolusjonære Theophilos Kairis, en av de ledende intellektuelle i den greske selvstendighetskrigen, Hellas’ uavhengighet ved å heise det greske flagget på den maleriske klippekirken for den hellige Georgios og holde en berømt, hjertefølt tale, ritoras (ρήτορας), som inspirerte skipseiere og handelsfolk til å bidra med midler for å bygge en gresk flåte som kunne bekjempe den osmanske undertrykkelsen.
Kommuner [rediger]
| Kommune | YPES-kode | Sete | Postnummer | Områdekode ((0)30-) |
|---|---|---|---|---|
| Andros | - | Andros | 845 00 | 22820-2 eller -5 |
| Ydrousa | - | Gavrio | 845 01 | 22820-7 |
| Korthio | - | Ormos Korthiou | 845 02 | 22820-6 |
Byer og landsbyer [rediger]
|
|
|
Litteratur [rediger]
- «Large Bronze Age Town Unearthed On Andros». New York, N.Y.: Hellenic Times. 2.-30. september 2005. Vol. XXXII, Iss. 11; s. 2. ISSN 1059-2121
Eksterne lenker [rediger]
- Offisielt nettsted for kommunen Ándros (engelsk og gresk)
- Offisielt nettsted for kommunen Korthío (engelsk og gresk)
- Offisielt nettsted for kommunen Ydroúsa (engelsk og gresk)
- «Andros, one of the Cyclades, Greece», Richard Stillwell (1976), red. Princeton Encyclopedia of Classical Sites
|
|
||
|---|---|---|
|
Amorgos • Anafi • Andimilos • Andiparos • Andros • Despotiko • Dilos • Donousa • Folegandros • Gyaros • Ios • Iraklia • Kea • Keros Kimolos • Koufonisia • Kythnos • Makronisos • Milos • Mykonos • Naxos • Paros • Polyegos • Rinia • Santorini • Serifos • Sifnos • Sikinos • Skhinousa • Syros • Thirasia • Tinos |
||
|
|||||||||||||||||