Termitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Termitter
Termitter av arten Coptotermes formosanus
Termitter av arten Coptotermes formosanus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Isoptera
Norsk(e) navn: termitter,
«hvite maur»
Hører til: vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: over 1 800
Habitat: savanne
Utbredelse: ikke i Norge.
tropiske strøk over hele verden
Delgrupper:

Termitter er en gruppe insekter som ligner på kakerlakker og knelere. De er sosiale insekter i likhet med maur, stikkeveps, honningbier og humler. Til forskjell fra disse tilhører termittene imidlertid ikke ordenen årevinger. Termitter fins ikke i Norge.

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Kakerlakkene er termittenes nærmeste slektninger og termittene bør trolig regnes som en undergruppe av kakerlakker. Likheten kommer tydeligst frem mellom den alderdommelige termittfamilien Mastotermitidae (kun en enkelt art, Mastotermes darwiniensis, som er hjemmehørende i Australia) og den like gamle familien av trespisende kakerlakker ved navn Cryptocercidae (ni arter påvist). Sammen med kakerlakker og knelere hører termittene hjemme i gruppen Dictyoptera. Termittene gjennomgår, i likhet med blant annet kakerlakker og knelere, en ufullstendig forvandling fra nymfer til voksne insekter etter klekkingen. Årevingene, derimot, gjennomgår en fullstendig forvandling. Termitter blir av og til kalt hvite maur, noe som egentlig er feilaktig.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Termitter hører hjemme i varmere strøk. Deres utbredelsesområde strekker seg fra ca. 42 grader sørlig til 42 grader nordlig bredde. En tredjedel av artene man kjenner til fins i Afrika. Noen arter hører naturlig hjemme i blant annet Italia, Spania og det sørvestlige Frankrike. Noen arter har imidlertid forvillet seg til områder som Hamburg i Tyskland og steder i det sørlige Storbritannia, der de har funnet seg til rette i helårsoppvarmede boliger og har skapt problemer.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Termittuer kan bli store
Denne er fra Somalia

En termitt kan lett skilles fra en maur. Termittene har ikke den typiske knekken på antennene, som maurene har. Hos maur (og mange andre årevinger) er første leddet på antennene, følerskaftet, svært langt. Like etter dette lange leddet har antennene en kraftig knekk. Hos termittene er leddene i antennene av tilnærmet lik lengde.

Termittenes antenner ser derfor mer rette ut. Maurene har en «midje», et tynt ledd mellom brystet og bakkroppen, termittene har ikke dette tymme leddet og kroppen er derfor jevn tykk bakover.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Termittene har, i motsetning til de sosiale årevingene, også et reproduktivt individ av hankjønn som kalles konge. Kongen og dronningen parrer seg flere ganger gjennom hele livet. Noen ganger kan det også være flere konger og dronninger i et samfunn. Dronninga hos termittene blir en ren «eggleggingsmasin» som kan bli opptil 10 cm eller mer. Slike store dronninger er så godt som ubevegelige. Dronningen kan legge flere tusen egg i løpet av et døgn. De fleste arter har soldater, som forsvarer bolet. Disse er større enn arbeiderne, med et sterkt forstørret hode som ofte har lange, sigdformede kjever. Hos noen grupper («nasute termitter») er soldatene enda mer spesialiserte, og hodet er omdannet til en «sprøyte» med en dyse som kan sprute etsende eller klebrige kjemikalier mot inntrengere. De spesialiserte munndelene gjør at soldatene ofte ikke kan ta næring til seg selv, men må mates av arbeiderne. Arbeiderne og soldatene hos termitter er ufruktbare individer av begge kjønn, til forskjell fra hos årevingene, der de bare er hunner. Hos noen termittarter kan det imidlertid være soldater av bare ett kjønn. De fleste arbeidere og soldater er blinde, skjønt lys kan registreres direkte gjennom kutikulaen på hodekapselen. Hvis kongen eller dronningen i en sverm dør, er det også noen erstatningsindivider som kan overta. Nymfene deltar ofte også i arbeidet i gruppen. Utviklingsstadiene nymfene gjennomgår, varierer noe fra art til art.

Bare de svermende individene har vinger. De flyr av gårde og lander på bakken, og så faller vingene av. Deretter kan man ofte se en hunn prøve å tiltrekke seg hanner. Man kan se hanner og hunner som finner sammen føle på hverandre med antennene. Hvis de finner ut at de skal være sammen, finner de et sted hvor de kan begynne å fostre opp sitt avkom. Begge tar seg av de første arbeiderne helt til de tar over arbeidet. Det kan ta tid før det virkelig blir mange individer.

Et nytt samfunn kan også formes ved at en del av et samfunn forlater samfunnet og blir selvstendig. Dette forekommer for eksempel hos den australske arten Mastotermes darwiniensis.

Termittene er de eneste virkelig sosiale insekter som er diploide, da årevingene er haplodiploide.

Viktig matkilde for andre dyr[rediger | rediger kilde]

Termittene inneholder forholdsvis mye fett og er derfor viktig føde for mange slags dyr. Maurslukere lever, tross navnet, mer av termitter enn av maur, andre pattedyr som spiser mye termitter er skjelldyr, maurpinnsvin, pungdyr-arten numbat, den spesialiserte hyene-arten jordulv, den asiatiske leppebjørnen og jordsvin. Også sjimpanser er glade i termitter, som de noen steder har lært seg å "fiske" ved hjelp av et gresstrå som de stikker ned i bolet. Noen arter av maur har også spesialisert seg på å overfalle termitt-tuer. Når de kjønnede individene svermer, blir disse store og fettrike insektene spist av en lang rekke dyr, også av arter som ellers ikke er insektetere. Noen steder blir svermende termitter også brukt til menneskeføde.

Bol[rediger | rediger kilde]

Mange arter bygger kjempemessige tuer, som ofte lages av jord som størkner og blir som en slags leire. Disse kan ha forskjellig form. På savannen bygger noen termitter tuer som har noe som ser ut som en høy, tynn skorsten. Andre termitters tuer har flere «tårn» og kan nærmest se ut som små slott eller kirker. Noen arter som bor i regnskoger bygger tuer som har noe som ser ut som markiser som tar av for regnet. Noen arter bor inne i trær.

Akkurat som noen maur gjør, dyrker visse termittarter sopp. En annen forbløffende ting er at noen termittarter kan lage varmeregulering i tuene sine. Kanaler i veggen slipper varme ut, og avkjølt luft mangler aldri i bolet. Termitt-tuene er også bosteder for en rekke ulike dyr som er mer eller mindre knyttet til termittene. Tallrike insekter (blant andre biller og rettvinger) lever som parasitter eller kommensalister i tuene. Større dyr som ikke er direkte knyttet til termittene bor også i tuene, blant andre mange slanger, øgler, manguster og noen fugler som graver ut reirkamre der.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Termitter lever av dødt treverk og utgjør dermed en stor trussel mot bygninger og andre konstruksjoner laget av tre. De kan også spise papir og på den måten ødelegge biblioteker og arkiver. Skaden er gjerne ikke synlig utenfra fordi disse lyssky insektene nesten alltid beveger seg i ganger under overflaten. En angrepet struktur kan se hel ut fra utsiden, men være helt uthulet inni slik at den smuldrer ved den minste belastning. Det er ventet at termittene vil bre seg nordover som følge av global oppvarming, dermed vil også områdene som er utsatt for termittskader øke.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]