Keros
| Keros | |||
|---|---|---|---|
| Κέρος | |||
| Keros sett nordfra (fra Pano Koufonisi) | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Egeerhavet | ||
| Øygruppe | De små Kykladene i Kykladene | ||
| Antall øyer | 1 | ||
| Areal | 15,042 km² | ||
| Høyeste punkt | Papas (også Keros) (432 moh) | ||
| Administrasjon | |||
Hellas |
|||
| Periferi Prefektur |
|||
| Demografi | |||
| Befolkning | ca 115 | ||
| Plassering | |||
Keros (gresk Κέρος) er ei ubebodd øy og den nest største øya i De små Kykladene etter Iraklia. De arkeologiske funnene og betegnelsen Keros-Syros-kulturen viser at øya hadde en viss betydning under tidlig bronsealder.
Beliggenhet [rediger]
Keros ligger omgitt av noen mindre øyer omtrent 10 km sydøst for Naxos og 11 km nordvest for Amorgos. Mellom Naxos og Keros ligger Pano Koufonisi, Kato Koufonisi og Glaronisi. Ca 6,5 km mot vest ligger Skhinousa.
Historie [rediger]
Omtrent 2700 til 2200 f.kr befant det seg lengst vest på Keros og på den lille naboøya Daskalio (Δασκαλειό) en av de viktigste sentra for den tidlige perioden av bronsealderens kykladekultur, Kavos Daskaleio. I tidlig bronsealderen var sannsynligvis Keros og den lille klippeøya Daskalio forbundet av en landbro, men i dag er de atskilt av et 80 meter bredt sund.
Øya, som den gang var navnet Keria (Κερία), var med i det det athenske sjøforbundet under perserkrigene.
I middelalderen var øya skjulested for pirater. På 1800-tallet var Keros eid av klosteret Panagía Khosoviótissa på Amorgos og var beitemarker for noen gjererfamilier. Den gang ble øya beskrevet som et røft fjellområde hvor det bare var få plasser som egnet seg til åkerbruk. I dag er Keros ubebodd og brukes til enkelte tider av året som beitemarker. På nordsida ved Konakia står den lille kirka Panagitsa (Ξωκκλήσια Παναγίτσα).
Eksterne lenker [rediger]
|
|
||
|---|---|---|
|
Donousa • Iraklia • Keros • Koufonisia • Skhinousa • |
||
|
|||||
|
|||||||||||||||||