Sneglehuset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sneglehuset (lat. cochlea) er kroppens hørselsorgan.

Anatomi og fysiologi[rediger | rediger kilde]

Tversnitt av sneglehuset

Sneglehuset er som navnet tilsier formet som et sneglehus. Det ligger i det indre øret, og mottar lydbølger fra det den ytre øregangen via en knokkelkjede i mellomøret bestående av hammeren (lat. malleus), ambolten (lat. incus) og stigbøylen (lat. stapes). Stigbøylen er koblet til en membran som kler det ovale vindu. Herfra snor gangen scala vestibuli seg til sneglehusets apex (midtpunktet av spiralen; sneglehusets toppunkt). Her er det en overgang kalt helicotrema som forbinder scala vestibuli med scala tympani. Denne snor seg tilbake til sneglehusets basis og munner ut i det runde vindu som grenser til mellomøret. Disse to gangene er fylt av perilymfe, en type væske.

Mellom disse to ovennevnte gangene, går en tredje gang kalt ductus cochlearis. Den er fylt av endolymfe, en annen type væske. Det er i denne gangen at selve hørselscellene sitter. Hørselcellene er små flimmerhår som sitter i Cortis' organ. De er her dyppet i en bevegelig gelemasse som gjør at de lett blir satt i bevegelse når lydbølger treffer dem.

Sneglehusets spiralform gjør at gangene er lange i forhold til hvor stor plass sneglehuset opptar. Dette er viktig for frekvensintervallet av hørbare lyder (ca. 20-20 000 Hz) skal kunne stimulere ulike segmenter av sneglehuset. De høyeste frekvensene registreres lengst basalt (mot bunnen) i sneglehuset, mens de lavere frekvensene registreres lengre apikalt (mot toppen).

Patologi[rediger | rediger kilde]

Følgende tilstander er relatert til sykdom i sneglehuset:


Lenker:

fysiologistubbDenne fysiologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.