Koala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koala

Vitenskapelig(e) navn:	Phascolarctos cinereus Goldfuss, 1817, Phascolarctidae
Norsk(e) navn:	koala
Hører til:	Diprotodontia, pungdyr, pattedyr
Habitat:	eukalyptusrike områder
Utbredelse:	øst og sør i Australia, men ikke Tasmania

Koala (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr som er nært knyttet til livet i trærne. Den blir ofte klassifisert som eneste art i en egen familie (Phascolarctidae).

Koala blir ofte kalt pungbjørn, men egentlig ligner den ikke så veldig på en bjørn. Den har en karakterisktisk stor, sort nese, og kroppen har grå pels.

Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe klør, og brølet fra koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Den har svært skarpe klør slik at den kan holde seg fast i eukalyptustrærne der den lever. Blir den truet, kan den klore kraftig.

Når en koala blir født klatrer den opp i pungen til mora, og blir der i fem til seks måneder. Etter det sitter den på ryggen hennes.

Koalaen spiser hovedsakelig blader. De får alt de trenger av næring og fuktighet fra dem, så de kommer sjelden ned på bakken. Koalaene bruker mye av tiden til å sove og gumle eukalyptusblader. Den sover 18 timer om dagen.

Koalaene er et truet art og er derfor totalfredet. Koalaene er en truet art blant annet fordi mange mennesker ville ha pelsen deres.