Kenguruer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kenguruer
Kenguru med barn
Kenguru med barn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Macropodidae
Gray, 1821
Norsk(e) navn: kenguruer
Hører til: pungdyr,
pattedyr,
amnioter
Antall arter: 47 (pluss 6 utdødde); kun tre arter kalles kenguruer i dagligtalen
Habitat: gressletter, skog
Utbredelse: Australia, Ny-Guinea
Arter:

Kenguruene er en tallrik dyrefamilie, og omfatter noen av de største pungdyrene. Kenguruene har lange bakben som blir brukt til å hoppe med; de korte forbena blir brukt til støtte seg på når de gresser. Gruppens vitenskapelige navn kommer fra det greske macropod som betyr «lang fot».

Navnet[rediger | rediger kilde]

Ordet kenguru er avledet av et ord for dyret på språket til Gungu-Ymidhirr-stammen i Queensland. Ordets opprinnelige form var gangurru. Navnet ble først nedskrevet av James Cook og Joseph Banks i 1770. Siden var det mange som ikke fant navnet brukt noe sted blant de innfødte, og som derfor antok at Cook og Banks hadde misforstått og at ordet var noe annet enn navnet på dyret. Imidlertid har man funnet ut at de ikke tok feil allikevel.

Anatomi og fysiologi[rediger | rediger kilde]

Hodet er forholdsvis lite med store ører. De to framtennene i underkjeven er forlenget slik som hos andre arter pungdyr. Hjørnetenner mangler eller forekommer kun rudimentært. Bakbena er store og har fire tær. Forlemmene er vanligvis korte og har fem klør. Halen er lang og tykk og brukes som styrestang under deres lange sprang, eller til å holde balansen. I full fart kan kenguruer komme opp i 70km/t. Kenguruen er avhengig av halen sin når den skal hoppe. Hvis du løfter opp halen til en kenguru, klarer den ikke å rikke seg en centimeter.

Forplanting[rediger | rediger kilde]

Kenguruene blir født uten at de er helt utviklet. Ungene krabber så opp i morens pung, og suger seg fast til en patt. Når ungen begynner å suge, utvider patten seg så ungen blir sittende fast. Når en unge er blitt stor, begynner den å bevege seg utenfor pungen, men den går inn igjen for å få melk. Da har i flere tilfeller moren allerede fått en ny unge som oppholder seg inne i pungen. Den suger en annen slags melk enn den større ungen.

Kenguruen er vanligvis i pungen i ca. 9 måneder, men får melk av moren i 18 måneder.

Arter[rediger | rediger kilde]

Kengurufamilien består av til sammen 11 slekter med 50 arter. De forekommer i Australia, på Tasmania og Ny-Guinea samt noen nærliggende øyer. De er karakterdyr for disse områdenes fauna. Familien viser stor variasjon. Rottekenguruene er dyr som ligner, men som gjerne klassifiseres som en egen familie.

Den røde kjempekenguruen bor på de nedbørfattige innlandsslettene. Hannen kan bli to meter høy. Bakbena blir brukt når den slåss. De er så sterke at de kan sparke opp magen til et menneske.

Trekenguruene er arter som klatrer opp i trær. De har forben og bakben som er omtrent like lange, hvilket skiller dem fra de andre kenguruene med sine små forben og store bakben.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • I august 2008, foreslo australeren George Wilson at man burde spise mer kengurukjøtt for å verne om miljøet. Dette er fordi kyr og sauer har et fordøyelsessytem som gjør at de produserer mye tarmgass, som man antar er skadelig for miljøet. Wilson hevder at så mye som 11 % av Australias utslipp av klimagasser kan skyldes kyr og sauer som skal slaktes bli mat. Kenguruer har et forskjellig fordøyelsessystem, som gjør at de produserer minimalt med tarmgass, og derfor er mer miljøvennlige. Allerede produserer Australia årlig 30 millioner kengurer for slakting.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BBC (9. august 2008). Eat kangaroo to 'save the planet'. Besøkt 10. august 2008. «Dr George Wilson, of the Australian Wildlife Services, urges farming them. He says they have a different set of micro-organisms in their guts to cows and sheep. Sheep and cattle account for 11% of Australia's carbon footprint. Now Dr Wilson believes kangaroos might hold the answer.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Macropodidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Macropodidae – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.