Indre øre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sneglehuset og labyrinten sett ovenfra

Det indre øret hos pattedyr muliggjør hørsel og bidrar til balansesansen. Det består av labyrinten og sneglehuset.

Sneglehuset[rediger | rediger kilde]

Når lydbølger treffer trommehinnen, vibrerer denne. Disse vibrasjonene ledes gjennom mellomøret via tre bein, hammeren, ambolten og stigbøylen, til det ovale vinduet i sneglehusets vegg. I sneglehuset sitter et stort antall nerveceller som er følsomme for vibrasjoner. Disse registrerer lydbølgene og oversetter dem til nervesignaler.

Sneglehuset fungerer som en frekvensanalysator, som en slags biologisk fourieranalyse. Lydbølgen er ofte en kompleks bølgeform, men kan ved hjelp av sneglehusets struktur splittes i flere smalere frekvensbånd. Dette skjer ved at basalmembranen inne i sneglehuset i utstrakt grad er bredere og tynnere i den ene enden, og blir suksessivt stivere, samt smalere i bredden.

Labyrinten[rediger | rediger kilde]

Labyrinten muliggjør, sammen med synssansen og leddsansen, at vi kan holde balansen og oppfatte endringer i retning. Labyrinten har tre bueganger, og forholder seg til hverandre som de tre aksene i et tredimensjonalt diagram. I hver bue er det væske og sanseceller som måler væskestrømningene. Dette oversettes så til informasjon om hodets bevegelser.