Amnioter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Amnioter | |
|---|---|
 Kameleon (skjellkrypdyr) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Amniota |
| Norsk(e) navn: | amnioter, amniondyr, navledyr |
| Hører til: | landlevende virveldyr, kjevemunner, virveldyr |
| Antall arter: | 21 000 |
| Habitat: | terrestrisk, limnisk og marint |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
Amnioter er landlevende virveldyr som legger egg som er utrustet til å utvikle seg på land. Eggene har to ektra hinner, en vanntett (chorin) som hindrer at egget tørker ut, og en (amnion) som omslutter fosteret med fostervann. Sistnevnte har gitt gruppen sitt navn. I tillegg kommer en en velutviklet sekk (allantois) som oppbevarer fosterets ekskresjonsprodukter (som er urinsyre, ikke lenger urea), slik at fosteret ikke forgiftes av sine egne avfallsstoffer inne i et innelukket egg. Fosteret gjennomfører hele sin fosterutvikling i egget, og amniotene har ikke noe distinkt vannlevende yngel- eller rumpetrollstadie utenfor egget, slik som hos amfibier.
Den viktigste evolusjonære nyvinningen i denne gruppen er derfor et egg som kan legges på land. Flere karakteristiske egenskaper gjør landegget egnet til å overleve utenfor vann:
- Eggeskallet er hardt.
- Fosteret er omgitt av to fosterhinner (amnion og chorion), som omslutter henholdsvis selve fosteret og fosteret, allantois og plommesekken. Hos pungdyr og placentale pattedyr hvor eggen eutvikles inne i moren, vil chorin være lite utviklet og hos noen forsvinne helt i løpet av fosterutviklingen.
- Allantois vokser ut som en utposing av plommesekken og er velutviklet. Den inneholder fosterets avføring slik at denne ikke forgifter fosteret inne i egget. Også amfibier har allantois, men denne er aldri noen stor struktur.
- Det fins ikke lenger noe fritt larvestadium i dyrenes utvikling, og dyrene lever hele livet på land. Unntakene i så måte (for eksempel havskilpadder, hvaler og sjøfugl) har sekundært gått tilbake til et akvatisk levesett.
- Egget inneholder mye plomme i en spesiell plommesekk (fordi fosteret – ulikt yngel og rumpetroll – ikke lenger kan finne næring selv). Hos placentale pattedyr er plummesekkens funksjon overtatt av navlestrengen, og plommesekken er et lite vedheng som tilbakedannes på et tidlig fosterstadie.
- På grunn av eggets store plommereserver er eggfuringen ikke lenger total, men overfladisk.
Selv om de fleste pattedyr ikke lenger legger egg, finner man mange av disse egenskapene igjen hos pattedyr: Fosterhinnene er bevart (selv om chorion kalles serosa hos pattedyr), og det samme gjelder allantois og plommesekk, som begge inngår i dannelsen av morkaken.
For å unngå uttørking er amniotenes hud dekt med hornskjell (som ikke er homologe med beinskjellene som ble utviklet hos panserpaddene de oppsto fra). Et annet fellestrekk er at fingre og tær har klør. Amniotene legger egg med et hardt ytterskall eller føder levende unger. De kan derfor ikke gyte slik som fisk og amfibier, men har indre befruktning. Til dette formålet har hannene i mage grupper utviklet forskjellige former for penis (se hemipenis).
[rediger] Inndeling
Tradisjonelt har man delt inn amnotene på empirisk vis etter anatomien i hodeskallen. Hos de første amniotene var skalletaket som hos panserpaddene, med et helt dekke uten andre åpninger enn nesebor, øyne og pinealøye. Denne formen for hodeskalle kalles «anapsid» (lat. «uten bue»). Fra amnoter med slike skallet utviklet de seg to grupper med åpninger i skalletaket bak øyet. Den ene formen kalles «synapsid», og har en enkel åpning lavt på hver side. Den andre kalles «diapsid», og har to åpninger bak hvert øye. En fjerde form, «euryapsid», med en enkelt åpning ganske høyt på hver side av skallen utviklet seg fra diapsider der den laveste åpningen ble tilbakedannet. Et enkelt stamtre for amniotene ser slik ut:
Amnioter
`-Anapsider (primitive krypdyr, muligens også skilpadder) | | | `--Synapsida (Pattedyrliknende krypdyr og pattedyr) | `-Diapsida (alle nålevende krypdyr og fugler, muligens også skilpadder)
Hvis vi holder alle utdødde dyregrupper unna, er pattedyr er søstergruppen til de resterende amniotene. Skilpadder som tilsynelatende har en anapsid hodeskalle har også en litt usikker plass i stamtreet, men mange forskere mener i dag at de også er diapsider, der begge hullene i skalletaket bak øyet er tilbakedannet. Sammen med resten av diapsidene utgjør de i så fall sauropsider. Av sauropsidenes tradisjonelle delgrupper er bare fuglene en naturlig gruppe, mens krypdyr utgjør en resten av amniotene. Fugler og krokodiller er hverandres nærmeste slektninger og utgjør tilsammen en gruppe med det vitenskapelige navnet Archosauria. Likeså er broøglen søsterarten til skjellkrypdyrene (som dermed sammenfattes som Lepidosauria).
Selv om skilpadder gjerne regnes til sauropsidene er dette fremdeles er usikkert (se Parareptilia).
