Norske adelsslekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Norske adelsslekter har eksistert både i middelalderen og i nyere tid.

Innhold


De fleste norske adelsslekter døde ut på 1500-tallet. Norge har likevel noen få nålevende slekter som tilhører fortrinnsvis utenlandsk, særlig dansk, adel. Som i andre land ble adelskapet for disse slektene bare arvet agnatisk. Gjennom kvinneledd, kognatisk, nedstammer imidlertid et høyt antall nordmenn fra personer og slekter som hadde en eller annen form for adelig status.

Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene ble i 1821 avskaffet ved lov.

Betegnelsen adel var ikke brukt i den norske middelalderen, og ble tatt i bruk senere. Hvordan vi bør nærmere avgrense en egen gruppe «adelige» personer og slekter, kan diskuteres. Men kjernen av mektige stormenn med særrettigheter, og deres slekter, ligger nokså fast.

Betegnelsen uradel ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere.

Studier utført av Jens Chr. Berg i københavnske arkiver tyder på at det var 120 godseiendommer som såkalte «familieseter», i Norge på 1500-tallet, mange av dem i Båhuslen.

Den «norske adelen» utarmes i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse. Kong Frederik I ønsker å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske riksrådet holder tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København 5. august 1523, blir ikke det norske anerkjennelsesdokumentet (håndfestingen) utstedt før i november 1524.

Ved herredagen i København i 1536 avskaffes det norske riksrådet, og Norge opphører formelt å eksistere som et selvstendig rike. Samtidig blir de danske landsdelene avskaffet. Den norske nasjon fortsetter å eksistere, og Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning 10. juni 1591.

Noe av det tysk/engelske adelssystemet blir også introdusert i Norge. Noen få danske og utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder. For å styrke eneveldet, innføres i 1671 en ny adelsklasse: greve- og friherrestanden. Uansett stand kan enhver som eier nok jord skaffe seg tittelen greve. Hvis man eier mindre jord, må man nøyes med å bli utnevnt til friherre.

Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: Laurvigen i 1671 for kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, og Jarlsberg i 1673 for Peder Schumacher, bedre kjent som Griffenfeld. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve Wedel-Jarlsberg. Et baroni i Rosendal ble opprettet i 1678 for Ludwig Rosenkrantz som hadde giftet seg med en norsk kvinne som arvet store eiendommer.

Den norske adelen fra eldre og senere tid, kan inndeles på flere forskjellige måter. Inndelingene nedenfor er nokså foreldet og kopiert fra en artikkel av adelsforskeren H. J. Huitfeldt-Kaas som selv fremhevet at han tilhørte adelige slekter.

[rediger] Norsk uradel

Den opprinnelig tyske betegnelsen uradel på framstående norske slekter i middelalderen, så som Bjarkøyætten, er diskutabel, se ovenfor.

Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste.

Særlig titler som ridder, væpner, lendmann og baron, ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om baroniene i det tyske og engelske adelssystemet.

Slektene Bolt, Smør, Galte (senere: Galtung), Benkestok og Kane er noen av de norske adelsslektene i middelalderen.

Stamfaren til ætten Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født cirka 1100. Han var lendmann og hans antatte sønn Jon Gautsson var lendmann hos kong Magnus Erlingsson.

Stamfaren til slekten Bolt antas å være Alv Sigerstad, som holdt til på gården Sigerstad i nåværende Fredrikstad.

Fra 1277 blir det bestemt at lendmannen skal kalles baron. Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland. I 1308 avskaffet Håkon V barontittelen.

I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger, og de ble i mindre grad knyttet til landområder. Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler. Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på.

Minst to slekter er av enkelte personer påstått å være "norsk uradel":

[rediger] Dansk uradel i Norge

  • Bille
  • Bildt
  • Iuel
  • Kaas (herunder Munthe-Kaas)

[rediger] "Brevadelige familier", ifølge Huitfeldt-Kaas

  • Anker - adlet 1778 og 1798, pretenderer å nedstamme fra svensk adel.
  • Falsen - adlet 1758
  • Galtung*, en linje har fått dansk adelspatent, påstått norsk uradel (se I)
  • Heubsch - adlet 1691 - friherrelig stand i Tyskland
  • Kloecker - adlet 1760
  • Knagenhjelm - adlet 1721
  • Løvenskiold - adlet 1739
  • von Munthe av Morgenstierne - adlet 1755
  • Roepstorff - adlet 1701
  • Sundt - adlet 1733
  • Treschow [Treskomager] - adlet 1812
  • Werenskiold -adlet 1717
  • Wibe (Vibe, de Vibe) - adlet 1634
  • Wleugel - adlet 1782

[rediger] «Slekter anerkjent som dansk-norsk adel», ifølge Huitfeldt-Kaas

  • Aubert - fransk, adlet 1612, naturaliseret
  • le Normand de Bretteville (Bretteville) - fransk, naturaliseret i Danmark 1804
  • Lowzow - mecklenburgsk, naturalisert 1777.
  • Lützow - tysk (ubevist)
  • Staffeldt - pommersk, naturaliseret 1777
  • Trampe - pommersk, «riksgrevelig» 1735, dansk grevelig verdighet 1743.
  • Wadenstierna - Svensk, adlet 1702, naturalisert i Danmark 1795, dansk baroni-verdighet 1806.
  • Wedel-Jarlsberg (Wedel, Wedell) - pommersk, dansk-norsk lensgrevelig verdighet 1684

[rediger] Rangadel («Rangadelige slekter»)

  • Motzfeldt
  • Rosing
  • Sibbern

[rediger] «Fremmede adelsslekter uten anerkjennelse som dansk-norsk adel», ifølge Huitfeldt-Kaas

  • von Aphelen - tysk
  • Bülow - tysk
  • Coucheron - hollandsk
  • von Ditten - mecklenburgsk
  • [von] Haffner - tysk
  • Kaltenborn - tysk
  • von Koss - tysk
  • von der kroner - tysk
  • von Krogh - tysk
  • Michelet - fransk
  • Paus (de Paus) - norsk slekt, et medlem ble opphøyet i grevelig stand av paven, har hvertfall historisk pretendert norsk uradelskap, blant annet av nevnte greve (se I)
  • Rokling (Roclenge) - fransk
  • Rughaaz - Tysk, fornorsket til Rugaas
  • Scheel (Skeel) - tysk (ubevist)
  • [von] Schlanbusch - Fra Harz, Claustel i Tyskland
  • de Seue - fransk
  • Stibolt - dansk
  • Tillisch
  • Wedler (ubevist)
  • Weltzin (ubevist)
  • Zernichow

[rediger] Litteratur

  • Trætteberg, Hallvard (1933): Norske By- og Adelsvåben, som imidlertid idag særlig har betydning som et heraldisk verk.
  • Huitfeldt-Kaas, H.J.: De nulevende Adelsslægter i Norge, Christiania 1885, som har foreldede genealogiske og rettshistoriske synspunkter.

[rediger] Øvrige emner

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_adelsslekter»
Personlige verktøy
Opprett en bok
Andre språk