Svenske adelsslekter
Svenske adelsslekter. Sverige har omkring 900 nålevende adelsslekter, som enten er uten særskilt tittel eller har titler som friherrer og grever.
I Sverige finnes det rundt 25 000 personer som er adelige, og alle disse er representert på Riddarhuset i Stockholm ved sin hovedmann (eldste sønn av eldste sønn osv.) Det avholdes adelsmøte på Riddarhuset hvert tredje år, andre lørdagen i februar. Adelsmøtet er åpent kun for en hovedmann fra hver ætt. For at en adelsætt skal ha møterett må ættens stamfar i tillegg til enten å være uradel, naturalisert utenlandsk adel eller adlet gjennom adelsbrev (nobilisasjonspatent/sköldebrev) av monarken, også være introdusert på Riddarhuset. En introduksjon innebærer at adelsmøtet gjennomgår adelsbrevet eller genealogien, og deretter beslutter ved alminnelig flertall om personen innrømmes introduksjon. Det finnes dog eksempler på at ætter med svensk adelsbrev ikke har søkt introduksjon på Riddarhuset før mer enn 200 år etter de ble adlet. Utenlandske adelige og uintroduserte innrømmes ikke lenger introduksjon.
Introduksjonen gir ættens hovedmann (eller fullmektig) rett til å møte på adelsmøtet, forutsatt at man betaler den årlige kapitasjonsavgiften (for tiden 300 kr). Alle mannlige medlemmer av en ætt, ikke bare hovedmannen, må betale denne kapitasjonsavgiften hvis de bor i Sverige og ønsker å ta del i adelens legater, fonder og stipendier. Kvinnelige medlemmer av en ætt slipper kapitasjonsavgift, men har likevel tilgang til stipendier osv. Kvinner har under ingen omstendighet møterett på adelsmøtet, og kan heller ikke føre adelskap videre om de gifter seg borgerlig.
Sverige avskaffet 1. juli 2003 adelens offentligrettslige stilling gjennom at adelsmøtets valg av lantmarskalk ikke lenger måtte godkjennes av regjeringen. Ingen privilegier har vært tilknyttet adelen siden den mistet sin politiske stilling som rikets første stand i 1866.
Idag har Riddarhuset bare en privatrettslig status som en annen stiftelse eller forening, der representanter for de adelige slektene møter og har stemmerett for de interne anliggender. Riddarhuset eier fortsatt den gamle praktbygningen Riddarhuspalatset som ligger sentralt i Stockholm og har et kostbart, historisk interiør, bl.a. malte plater med slektenes våpen. Riddarhuset, ved sin ledelse, råder også over betydelige økonomiske fond, og de utdeler legatporsjoner og lignende til medlemmer av de "introduserte" adelige slektene.
I Sverige eksisterer også noen ætter som av ulike grunner ikke har søkt introduksjon, samt ætter av utenlandsk opprinnelse, som ikke har søkt naturalisasjon og introduksjon. I tillegg finnes noen uintroduserte ætter som hevder adelskap gjennom uradel, utenlandsk adelsbrev til svensk undersått (statsborger) eller annet. For eksempel har paven i Roma adlet flere svensker, likeså det belgiske kongehuset og det luxemburgske fyrstehuset. Disse vil ikke innrømmes introduksjon ut ifra prinsippet om at man kun kan være undersått hos en fyrste/konge. Personer fra noen av disse slektene opprettet Ointroducerad Adels Förening som utgir sin egen adelskalender.
Introdusert adel[rediger | rediger kilde]
Basert på Sveriges Ridderskap och Adels kalender, som utgis under tilsyn av Riddarhuset
Ikke-introdusert adel[rediger | rediger kilde]
Basert på Kalender över Ointroducerad Adels Förening
Litteratur[rediger | rediger kilde]
(påbegynt)
- Sveriges ridderskaps och adels kalender, utgis av Riddarhusdirektionen, Stockholm
- Jan Raneke: Svensk Adelsheraldik, Malmö 1990