Skanke
Skanke (Schanke, Schancke, Schanche med flere) er et norsk slektsnavn med flere skrivemåter og som brukes av flere slekter.
Det er noe usikkert om navnet Skanke er dannet av figuren i våpenskjoldet, en «skank», eller om våpenfiguren er tatt på grunn av navnet og våpenet dermed er et såkalt talende våpen.
En kjent slekt stammer fra Jon Mogensson Skanke (død 1617), Innvik, som har etterkommere i både manns- og kvinnelinjer som bruker litt forskjellige skrivemåter for navnet.
Innhold |
Familiens våpenskjold [rediger]
Som våpenskjold har denne slekten brukt et skjold med et menneskeben kledt i rustning (harnisk) og med en spore, samt som hjelmtegn på hjelmen en rustningskledt arm med hånd som svinger et sverd. Varianter av våpenskjoldet er i skjoldet et ben i støvel med spore, og på hjelmen enten samme ben eller to rustningskledte armer med albuene vendt utover. Idag brukes også en utforming av slektsvåpenet med på sølv bunn et blått rustningskledt ben, og naturfargede påfuglfjær som hjelmtegn.
Andre slekter Skanke har brukt lignende, men noe varierende, våpenskjold som sine slektsvåpen, bl.a. skjold der benet er lagt over en vannrett deling. Avbildninger av våpenet finnes på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/
Avbildninger av våpenskjoldet i farger finnes bl.a. på en anetavle fra 1685 for Maren Jørgensdatter (Staur). Anetavlen er gjengitt bl.a. under artikkelen om hennes farfar Henrik Jørgenson Staur. Den er også gjengitt i artikkelen om Christoffer Trondsen («Rustung») som var gift med Karen Knutsdatter, fordi hun skal ha vært en Skanke. Hennes våpenskjold er der delt av sølv og rødt med et avkuttet ben som har støvel og er lagt over delingen, samt som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delt i sølv og rødt.
Antakelser om familiens opprinnelse [rediger]
Det er skrevet bøker og mange artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. Det er antatt at en stamfar for en av slektene kom på 1500-tallet fra Jemtland. En teori er lansert om at en slekt Skanke skal være etterkommer av kongeslekten på øya Man, fordi Man har tre rustningskledte ben i triskelion som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er denne teorien diskutabel fordi det er mange steder, personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskelion brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950).
Kjente etterkommere av slekter Schanche, Schancke, Schanke m.fl. [rediger]
- Jonas Theophilson Schanche, prest i Høyland 1691-1728
- Gabriel Jonasen Schanche (død 1741), sogneprest
- Elisabeth Schanche (død 1784) gift med Jacob Jansen Kielland (død 1788), Stavanger
- Jens Jonsen Schanche (død 1787),postmester, postkontrollør, kanselliråd, Christiania
- Gabriel Schanche Kielland (død 1821), konsul, forretningsmann, Stavanger
- Carsten Henrik Schanche, pastor, ordfører i Son
- Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche, kjøpmann, stortingsrepresentant 1877-79
- Eilert Gerhard Schanche, gårdbruker, stortingsrepresentant 1892-94, 1898-1900, 1901-03
- Jacob Schanche Kielland (død 1925), ordfører, stortingsrepresentant
- Herman Garmann Schanche (1854–1941)
- Emil Schanche (død 1966), kunstmaler
- Ingolf Schanche (død 1954), teatersjef Oslo Nye Teater
- Jonas Schanche Jonasen (død 1979), motstandsmann under 2. verdenskrig, redaktør
- Edvard Schanche, fagforeningsmann, politiker, Vadsø
- Einar Schanke, direktør Chat Noir, Oslo
- Carsten Henrik Schanche, direktør i NEBB, Oslo
- Kaare Schanke, lege, dr. med., Oslo
- Martin Schanche, rallycross-kjører
- Martin Skancke, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet
- Guri Schanke, sanger og skuespiller
- Elisabeth Schanche, leder bydelsutvalg Hillevåg
- Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver Indre Finnmark tingrett
- Elisabeth Schanche, universitetslektor, Bergen
- Liss Schanke, politiker, Oslo
- Thomas Schanche, journalist, Tromsø
- Vidar Schanche, jazzmusiker
- Audhild Schanche, arkeolog
Litteratur [rediger]
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 (med utdødd norsk middelalderslekt Skanke og våpenskjold med ben)
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff, figur 87
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 121 (prest på Jæren Gabriel Schanches segl 1725)
- Hallvard Trætteberg: «Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 450-467 (Mans våpen med triskel og Norge, side 465-466), København 1965-1969
- Hans Cappelen: «Familien Kiellands våpenføring», Heraldisk Tidsskrift, hefte 12 side 89 ff, særlig side 90, København 1966 (Gabriel Schanche Kiellands våpenskjold med harniskkledt ben i 1. og 4. felt etter moren Elisabeth Schanche)
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 195 (Schanche slektsvåpen for etterkommere av Jon M. Skanke død 1619)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener - En heraldisk nøgle, København 1973 (samme våpen som hos Thiset & Wittrup)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 (flere segl for slektsnavnene Schanche og Schancke)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990 side 124 (postmester Jens Schanckes segl 1774 og Anne Schanckes segl 1983)
Linker [rediger]
Skankeforeningen i Norge[1]
Skankeforeningen i Sverige[2]
Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Middelaldergenealogi:Skanke ätten». (Bokanmeldelse av Robelins bok.) Genealogen, nr. 1/97, s. 42-45 [3]