Huitfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Iver Huitfeldt (1665-1710)

Huitfeldt er opprinnelig en gammel dansk adelsslekt. Slekten innvandret til Norge ca.1581 med Anders Huitfeldt (o.1555-1620), da han i 1582 giftet seg med Margrete Pedersdatter (Litle), datter av befalingsmann på Akershus Peder Hanssen (Litle) og Ingeborg Nilsdatter (Gyldenløve). Anders Huitfeldt ble da eier av setegården Tronstad i Hurum Tronstad Gård, som i 220 år var i slektens eie.

Ved Hurum kirke ligger fremdeles det Huitfeldtske gravkapell, oppført av amtmann Tønne Huitfeldt tidlig i 1660-årene og fornyet i 1750. Kapellet har en av landets største og rikeste samling av gamle kister, og det er fortsatt slektens gravsted.

I Danmark går slektens sikre stamrekke i mannslinjen tilbake til Henrik Nielssen i Vedtofte på Fyn som er nevnt i 1429.

Navn og våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Avbildning av slektsvåpenet tegnet i 1887 for Danmarks Adels Aarbog av arkivar Anders Thiset.

Noen i middelalderen med navnet Hogenskild antas å være av samme slekt som Huitfeldt. Av disse er blant andre kjent ridderen Claus Hogenskild (nevnt 1386) og riksråden hr. Peder Hogenskild (o. 1400-1478), samt Magnus Hogenskild som rundt 1440 ble inngiftet i Finneslekten på Voss.

Slekten tok i 1526 navnet Huitfeldt i henhold til kong Frederik Is pålegg til den danske adel om å ta faste slektsnavn. Navnet Huitfeldt er dannet ut fra våpenskjoldet; et hvitt felt (dvs. sølv skjold) med en rød skråbjelke. Hjelmen har fem vekselvis røde og hvite faner. Skjoldet har påvirket Hurums kommunevåpen, fra 1979, som har på sølv bunn to blå skråbjelker dannet ved bølgesnitt.

Gods og gårder[rediger | rediger kilde]

Slekten har eid en rekke gods og gårder i Norge, bl.a. Tronstad i Hurum, Skjelbred i Eiker, Tomb i Råde, Elingård i Onsøy, Kjølberg Herregård i Onsøy, Sanne i Tune og Hafslund hovedgård ved Sarpsborg.

Noen kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Mange av slektens medlemmer har hatt framstående stillinger og vært berømte i både Danmark og Norge:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk

Utenlandsk