Håkon V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Håkon V Konge av Norge
Navn:	Håkon Magnusson
Regjeringstid:	1. november 1299 - 8. mai 1319
Født:	1270
Død:	8. mai 1319, Tunsberghus
Foreldre:	Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter
Ektefelle‍(r):	Eufemia av Rügen
Barn:	- Ingebjørg Agnes

Håkon V Magnusson (født 1270, død 1319) var Norges konge mellom 1299 og 1319. Fra 1284 til 1299 var Håkon hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland med uinnskrenket rådevelde. Håkon er forøvrig kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning samt at han flyttet Norges hovedstad fra Bergen til Oslo.

[rediger] Biografi

Håkon var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner Eirik og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i 1280, mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt. Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da fransiskanerne, etter inivtasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av Ekebergskrenten. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet.

Da broren, kong Eirik II Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele Norgesveldet 1. november 1299, ble det politiske tyngdepunktet flyttet fra Bergen til Oslo som etter dette har vært Norges hovedstad. Sammen med dronning Eufemia av Rügen fikk han datteren Ingebjørg Håkonsdatter, født 1301. Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter, (1290-1319) var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275-1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentral i norsk politikk.

Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden og Erik og Ingebjørgs sønn Magnus ble 1319 konge både i Norge og Sverige. Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble overført til Akershus i 1982.

[rediger] «Hellig Haakon»

Håkon V Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.

Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. Det var krefter i gang for en helligkåring, noe som resulterte i at pave Leo X formelt anerkjente hans kult i 1520 og godkjente at helgenmesse ble feiret ved et alter i Mariakirken. Men dette ble stoppet av reformasjonen i 1537.

At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen:

Der kom Bud for Oslo ind

og ingen Mand dem kjende:

død var hellig Haakon Konning

Sankt Olaf Kongens Frende.

Død var hellig Haakon Konning

og Gud kaldte ham af dage:

han blev ført i Oslo ind,

i Mariekirke lagdes han i Graven.

(Dansk håndskrift fra ca 1560)

Forgjenger:  Eirik II

Konge av Norge (1299–1319)

Etterfølger:  Magnus VII

[rediger] Stamtavle

Håkon Vs stamtavle i tre generasjoner

Håkon V	Far: Magnus VI Lagabøte	Farfar: Håkon IV Håkonsson	Farfars far: Håkon III Sverresson
			Farfars mor: Inga fra Varteig
		Farmor: Margrete Skulesdatter	Farmors far: Skule Bårdsson
			Farmors mor: Ragnhild?
	Mor: Ingeborg Eriksdatter	Morfar: Erik IV Plogpenning av Danmark	Morfars far: Valdemar II Seier
			Morfars mor: Berengaria av Portugal
		Mormor: Jutta av Sachsen	Mormors far: Albrecht I av Sachsen
			Mormors mor: Agnes von Babenberg