Christoffer Trondsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Signaturen til Kristoffer Trondson

Christoffer Trondsson (også skrevet som Christoffer eller Kristoffer Tronds) etter sin død også kalt Christoffer Trondsson Rustung (født ca. 1500,[1] død 1565 i Danmark) var en norsk admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver. Slektsforskere har påvist tvil om hvem som var hans foreldre og hvilket slektsskapsforhold han hadde til erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Han brukte ikke selv navnet "Rustung". I seglet sitt betegnet han navnet bare med bokstavene K T og ikke K T R, som han kanskje ville ha brukt hvis han brukte Rustung-navnet selv. I seglet er det et skjold med våpenfigurer, men uten ytre utstyr. Det er uvisst om han laget dette våpenmerket selv, eller om det er fra forfedrene. Skjoldet fra seglet er senere gjengitt også med et hjelmtegn (en eikenøtt mellom to ørnevinger) og i heraldiske farger (tinkturer), i flere anetavler og våpenbøker, blant annet i Nicolas Berghs våpenbok.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Christoffer Trondsson var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Christoffer drepte Vincens i en «duell» i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Christoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.

De neste årene opererte Christoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og Bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539.[2] Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.

I 1542–1543 ble Christoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var første nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen.

Christoffer Trondsen er i nyere forskning blitt brukt som et eksempel på hvordan grensene mellom privat og offentlig voldsmakt var sammenflytende i tidlig moderne tid.[3]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Anetavlen med våpenskjold for Maren Jørgensdatter (Staur) fra 1685.
På venstre side (farssiden) av anetavlen er det i første linje: fra venstre Gran, Rustung, Benkestokk, Staur; 2. linje: von Bergen, Skanke, Flemming, Bonde; 3. linje: Galtung, Kold, Haar, Basse; 4. linje: Sinklair, Adelsteen, Gast, Graa.
Høyre side (morssiden) er det fra første linje fra venstre: Rød, Rustung, Vinter, Gås; 2. linje: Seefeld, Skanke, Gaelskytt, Bagge; 3. linje: Rostrup, Evindzøn, Nagel, Teiste; 4. linje: Jylling, Måneskjold, Freberg, Hartgenger.
Tavlen leses fra Staur som far, farfar osv, Benkestokk som farmor, farmorsfar osv,.. Rød som mor, morfar osv, Rustung som mormor, mormors mor osv, ...
Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), «Dokumenter vedr adelige familier», pakke 37.
Foto: Arne Kvitrud i 2009

I to anetavler fra 1600-tallet er det lagt til grunn at Christoffer Trondsson var sønn til Trond Sigurdson Rustung på Seim og Karen Koll fra Nessa i Nedstrand,[4] men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det.[5]

Christoffer Tondsen var gift med Karen Knutsdatter. Det framgår av et dokument fra 6. august 1569.[6] Ifølge flere anetavler het hun Karen Knutsdatter Skanke, men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det.

Gjennom sine sju døtre har Christoffer Trondsson mange etterkommere også i vår tid.[7] Døtrene ses å ha brukt etternavnet «Tronds» – en forkortet navneform som på den tid var vanlig i Nederland.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Audun Dybdahl: Christoffer Trondsson Rustung i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Diplomatarium Norvegicum (DN) XIII nr 651 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11789&s=n&str=
  3. ^ Stian Eisenträger: Fra sjørøver til admiral: Kristoffer Trondsen (ca. 1500-1565), Internasjonal Politikk nr. 3, 2011. ISSN Online: 1891-5580
  4. ^ Trond Teistes og Maren Jørgensdatter Staurs anetavler – se http://www.vigerust.net/adel/likpreken_teiste1660.html og http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html
  5. ^ Det har vært gjettet på at han var i slekt med erkebiskop Olav Engelbrektsson, men det er svært usikkert. I anetavlen etter Maren Jørgensdatter Staur gis far til Olav Engelbrektsson etternavnet Rustung, men det er ingen samtidige kilder som bekrefter det. Olav Engelbrektsson brukte et annet våpenskjold enn Christoffer Trondsen.
  6. ^ Digitalarkivet: Sunnhordlands tingbok nr. 2. – http://digitalarkivet.uib.no/DA/SHLTGB2.htm. .
  7. ^ Jens Christian Berg: Kongeligt Lehnsbrev af 1678 paa det ældre Rosendal baronie m.m., Samlinger til det norske folks spraag og historie, bind VI, 1839, side 253-256.
  8. ^ Haagen Krog Steffens: Slægten Aall, Kristiania 1908, side 94-95 og 104.
  9. ^ Biografi på engelsk wikipedia og der hentet fra Encyclopædia Britannica, Eleventh Edition.
  10. ^ L. F. Galtung: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1974, side 26.
  11. ^ Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211
  12. ^ Christoffer Owe: «Anders Mowat og hans slekt», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XXXVI hefte 3, Oslo 1998, side 211