Cort Adeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cort Sivertsen Adeler (født i Brevik den 16. desember^jul./ 26. desember 1622^greg., død i København 5. november^jul./ 15. november 1675^greg.)^[1] var en dansk-norsk admiral. Cort Adeler het opprinnelig Kurt Sørensen og brukte også navneformen Adelaer.

Cort Adeler var først i hollandsk og veneziansk tjeneste under krigene mot tyrkerne. Etter å utmerket seg i flere sjøslag og blitt berømt, fikk han tilbud fra den dansk-norske unionskongen om å komme til København for å ha viktige funksjoner i oppbyggingen av den dansk-norske marinen. Kongen utnevnte ham til admiral, tildelte ham adelsbrev og ga ham svært god betaling slik at Cort ble i stand til å kjøpe omfattende godseiendommer i Danmark og Norge.

Cort Adeler hadde norske foreldre og søsken, bl.a. broren, amtmann Nils Adeler. Cort Adelers etterkommere bodde dels i Norge, der slekten er utdødd i mannslinjen, og dels i Danmark der en linje ble utnevnt til friherrer og eide godset Dragsholm.

Cort Adeler kjøpte bl.a. godseiendommen Gjemsø kloster ved Skien og hans etterkommere eide denne inntil 1800-tallet da den ble solgt til Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen. Blant Cort Adelers etterkommere var stiftamtmannen Friderich Georg Adeler (d.1810) som titulerte seg bl.a. "Herre til Giemsøe Kloster".

På Rød herregård i Halden oppbevares fremdeles noen av Cort Adelers eiendeler fordi hans tippoldebarn Annette Beate von Wackenitz hvis mor var født Adeler, giftet seg med Niels Anker (1764-1812). Blant annet Cort Adelers skipskiste fra tiden i den venezianske flåten, står utstilt i hallen på Rød herregård. Hans danske adelsbrev og andre dokumenter skal finnes på Marinemuseet i Horten.

Cort Adeler er også navnet på skiftende passasjer- og bilferger som i en årrekke har gått mellom Larvik og Fredrikshavn.

[rediger] Våpenskjold

Cort Adelers danske adelsvåpen er et firedelt våpenskjold med i 1. felt en halv ørn (= Adelaer på hollandsk), i 2. felt et tyrkerhode på en spissen til en kårde holdt av en arm fra en sky (vanlig sørøst-europeisk merke for kriger med tyrkerne), i 3. felt en befestet by eller borg (Venezia eller forsvars-symbol), og i 4. felt tre halvmåner (symbol for tyrkerne). Midt på er det et hjerteskjold med et skip for fulle seil. Hjelmtegnet har sjøfartens gudinne, Fortuna, med et skipsseil i hendene over hodet og stående på en kule, mellom 3 henholdsvis 4 standarter, hver med tre halvmåner og med stengene stukket ned i små oppvoksende skipsstevner.

Cort Adelers etterkommere har brukt dette våpenet som slektsvåpen, og det finnes blant annet malt på gallerifronten i Solum kirke ved Skien. De danske friherrevåpnene har tilleggsfigurer.

I Venezia før adlingen i Danmark, brukte Cort Adeler dette våpenet, men uten hjerteskjoldet. Hans bror Nils brukte bare en ørn i skjoldet, ifølge Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring.

Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/

[rediger] Referanser

1. ^ Chr. Bruun, Curt Sivertsen Adelaer, Kjøbenhavn 1871.