Hopp til innhold

Curt Christoph von Koppelow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Curt Christoph von Koppelow
Født1624Rediger på Wikidata
Suckow
Død13. mars 1705Rediger på Wikidata
Støren
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
BarnJürgen Christoph von Koppelow
NasjonalitetNorge
TroskapDanmark-Norge
VåpenartHæren
Militær gradMajor
Deltok iKarl X Gustavs andre danske krig
Våpenskjold
Curt Christoph von Koppelows våpenskjold
Våpenskjold til adelsslekten von Koppelow

Curt Christoph von Koppelow eller Cort Christopher von Caplau (noen ganger også Koppelöu, Kaplan, Coplou og Coppelouwe; født cirka 1624, død 13. mars 1705) var en norsk-tysk adelsmann og offiser i Norge.

Von Koppelow var i perioden 1700 til 1704 kommandant ved Munkholmen festning i Trondheim. Han var far til den norske generalmajor Jürgen Christoph von Koppelow.[1][2][3][4][5][6]

Som en ung adelsmann av den tyske slekten von Koppelow fra Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin i Tyskland ble han i 1658 invitert til å tjene feltmarskalk Hans Schack i Danmark. Von Koppelow deltok i slaget ved NyborgFyn, som endte krigen mellom Danmark-Norge og Sverige (1658–1660) med en avgjørende seier for Danmark-Norge og landets kontinentale allierte.[7][8][9]

I 1662 tjente han som kornett i det Nordenfjeldske kavaleri. Senere var han en del av Brockenhuus sitt kavaleri frem til 1. september 1675. Han ble forfremmet til løytnant i Reckes kavaleri i april 1676, under den skånske krig. I juni 1676 deltok von Koppelow i invasjonen av Bohuslän, Sverige som del av Bülows kavaleriskvadron.[10][11]

Etter den skånske krig ble von Koppelow forfremmet til major og fikk kommandoen over Gauldal dragonregiment mellom 1689 og 1699.[12]

I juli 1704 tok kommandant von Koppelow imot Frederik IV av Danmark og Norge på Munkholmen. Kongen var på sin første Norgesreise og ble værende i byen frem til den 10. august 1704. Etter besøket pensjonerte von Koppelow seg fra tjenesten, men ble boende i kommandantboligen på Munkholmen.[13][14][15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bugge, Kjeld. Bak de tørre tall. NST 27 (1980): 280–283
  2. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 22
  3. ^ Bugge, Kjeld. Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing. NST 10 (1945): 29-37
  4. ^ Thaulow, Christian. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer): afsluttet omkring 1876. Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen (1919): 368
  5. ^ Krarup, Fredrik. Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind. Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53. Se også [1]
  6. ^ Schlie, F. Die Kunst- und Geschichts-Denkmäler des Grossherogthums Mecklenburg-Schwerin. Leipzig: Kommissionär K. F. Köhler (1899): 221–222
  7. ^ Krarup, Fredrik. Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind. Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53
  8. ^ Bugge, Kjeld. Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing. NST 10 (1945): 29-37
  9. ^ Claes–Göran Isacsson. Karl X Gustavs krig: Fälttågen i Polen, Tyskland, Baltikum, Danmark och Sverige 1655–1660. Svenska Historiska Media Förlag AB, 2015. pp. 252–253
  10. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 12-20
  11. ^ Gjerset, Knut. History of the Norwegian People – Volume 2 The MacMillan Company (1915): 253–261
  12. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 20-22
  13. ^ Andersen, Dan H. Peter Wessel Tordenskiold. København: Lindhardt og Ringhof (2015): 27
  14. ^ Nielsen, A-M. Eneveldets konger på Norgesreise. Vejhistorie - Tidsskrift fra Dansk Vejhistorisk Selskab, No. 24 (2014): 8
  15. ^ Baden, G. L. Danmarks Riges Historie - Fjerde Deel. Kjøbenhavn: Schubothe (1831): 271
Autoritetsdata