Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra H. J. Huitfeldt-Kaas)
Gå til: navigasjon, søk

Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (født 2. februar 1834 i Christiania, død 18. mai 1905 i Christiania), ofte kjent som H.J. Huitfeldt-Kaas, var norsk historiker og riksarkivar.

Huitfeldt-Kaas tilhørte den danske og norske adelsslekten Huitfeldt. Han var sønn av fideikommissbesitter Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt. Tilleggsnavnet Kaas antok han, etter adelig skikk, etter at han i 1881 arvet det Kaasenlundske fideikommiss.

Huitfeldt-Kaas ble ansatt i Riksarkivet i 1858, og han var flere ganger konstituert som riksarkivar før han i 1896 ble fast ansatt i dette embedet.

Huitfeldt-Kaas utga en rekke sentrale kilder til norsk historie, deriblant en rekke bind av Diplomatarium Norvegicum. Huitfeldt-Kaas leverte også betydelige bidrag innen genealogi (særlig adelsforskning), personalhistorie, heraldikk og seglforskning. Han begynte på verket Norske Sigiller fra Middelalderen (Oslo, 1899–1950) som ble utgitt heftevis.

Huitfeldt-Kaas arbeidet med å inndele og avgrense hvilke slekter som skulle kunne bli regnet som adelige i Norge, særlig gjennom artikkelen De nulevende Adelsslægter i Norge (Christiania, 1885). Hans synspunkter er senere blitt gjenstand for kritikk fra andre fagfolk,Hvorfor? særlig av C.M. Munthe i Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo 1928, bind I, side 173–174.