Strilelandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Strilelandet (nynorsk Strilalandet) er en populær betegnelse på Bergens omland, beliggende nordvest i Hordaland fylke. Fra gammelt av regnet som de bygdene i Nord- og Midthordland, hvorfra man kunne ro til byen (Bergen) i løpet av en dag. Det er heller ikke idag noe entydig definert geografisk område, men ut fra felles næringsgrunnlag, dialekt (strilemål) og kulturtrekk er en ofte benyttet geografisk avgrensing at Strilelandet omfatter kyst- og fjorddistriktene fra Selbjørnsfjorden og Bjørnefjorden i syd til grensen mot Ytre Sogn i nord, og fra skjærgården i vest til bygdene innerst i fjordene mot øst. Slik definert omfatter Strilelandet distriktene Nordhordland og Midthordland, som tidlige tider utgjorde Nordhordland fogderi.

Stril er historisk sett et nedlatende navn på folket som bor der, benyttet av Bergens byborgere eller øvrighetspersoner, særlig da de kom roende til byen. Opphavet til begrepet stril er ukjent, men det er flere teorier omkring dette begrepet. Det nevnes i kjente skriftlige kilder tilbake i 1217(!) og mye senere gir Amalie Skram på 1700-tallet en samtidsbeskrivelse av strilene sett med Bergenske øyne i Hellemyrsfolket, ingen av dem i særlig flatterende ordelag.

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. ... Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.[1]
Levemåden er over hele distriktet yderst tarvelig. Ja, der findes vel ikke i det ganske land et distrikt der i denne henseende kan stilles ved siden af strilelandet. [..] Religiøs vækkelse finder sjelden sted her, men vel politisk, thi på grund af de medfødte charakterfeil, misundelse og mistro, ere de ellers godtroende striler altfor tilbøilige til uden kritik at lytte til omreisende eller hjemmeværende agitatorers republikanske taler, der gå ud på at rive ned på styrelsen og mistænkeliggjøre de bedre stillede.[2]

I annen halvdel av 1900-tellet ser det ut til at begrepet stril blir mindre belastet og benyttes gjerne av lokalbefolkningen som identitetsbærer på samme måte som harding, og en lokalavis i distriktet heter fra 1961 Strilen.

Gjennom massiv utbygging av veinettet mellom Bergen og Strilelandet er disse blitt knytt stadig nærmere sammen, med den følge at mange bergensere har bosatt seg på Strilelandet. De utflyttede vil likevel ikke at ungene skal "snakke stril", så noen av fordommene synes fortsatt å bestå.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]