Strilelandet
Strilelandet (nynorsk Strilalandet) er en populær betegnelse på Bergens omland, beliggende nordvest i Hordaland fylke. Fra gammelt av regnet som de bygdene en kunne ro til byen i løpet av en dag. Det er heller ikke idag noe entydig definert geografisk område, men ut fra felles næringsgrunnlag, dialekt (strilamål) og kulturtrekk er en ofte benyttet geografisk avgrensing at Strilelandet omfatter kyst- og fjorddistriktene fra Selbjørnsfjorden og Bjørnefjorden i syd til grensen mot Ytre Sogn i nord, og fra skjærgården i vest til bygdene innerst i fjordene mot øst. Slik definert omfatter Strilelandet distriktene Nordhordland og Midthordland, som tidligere utgjorde Nordhordland fogderi.
Stril er historisk sett et nedlatende navn på folket som bor der, benyttet av Bergens byborgere eller øvrighetspersoner, særlig da de kom roende til byen. Det nevnes i kjente skriftlige kilder tilbake i 1723 og Amalie Skram gir senere en samtidsbeskrivelse av strilene i Hellemyrsfolket, ingen av dem i særlig flatterende ordelag.
- Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. ... Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.[1]
- Levemåden er over hele distriktet yderst tarvelig. Ja, der findes vel ikke i det ganske land et distrikt der i denne henseende kan stilles ved siden af strilelandet.[2]
I dag er begrepet mindre belastet og benyttes gjerne av lokalbefolkningen som identitetsbærer på samme måte som harding, og en lokalavis i distriktet heter Strilen.
Gjennom massiv utbygging av veinettet mellom Bergen og Strilelandet er disse blitt knytt stadig nærmere sammen, med den følge at mange bergensere har bosatt seg på Strilelandet. De utflyttede vil likevel ikke at ungene skal "snakke stril", så noen av fordommene synes fortsatt å bestå.[3]
