Alta bataljon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bataljonens gamle fane fra før 1940 i Fanehallen, Krigsmuseet i Narvik

Alta bataljon var en bataljon innen den norske 6. divisjon, med standkvarter i Alta. Bataljonen ble opprettet 1. januar 1918. Under felttoget i Norge i 1940 ble den ledet av oberstløytnant Arne Dagfin Dahl. Etter krigen ble Alta bataljon gjenopprettet frem til den ble lagt ned i 1995. [1]

Nøytralitesvakt[rediger | rediger kilde]

Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitetsvakt grunnet utbruddet av annen verdenskrig og ble plassert i grenseområdene i Øst-Finnmark under vinterkrigen. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot sovjetisk aggresjon. Alta bataljon ble demobilisert den 15. januar 1940.

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 ble bataljonen mobilisert og var 6. divisjons spydspiss i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i fjellene nord for Narvik.

Fjellet Læigastind på grensen mellom Troms og Nordland. Alta bataljon erobret høydedragene fra østerrikske bergjegere i maidagene 1940.

Bataljonen hadde to måneder i felt og utførte offensive operasjoner mot general Eduard Dietls forskansede styrker. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland mot langt bedre utdannede tyske styrker. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte, mens Luftwaffe etter hvert ble stadig mer aktiv.

På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt de inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrke i Nord-Norge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge.

Den tyske generalen Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige.

Bataljonen ble transportert fra Grovfjord og demobilisert på Altagård den 11. juni 1940.

Narvik brenner, bildet sannsynligvis fra mai 1940

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Inntil 1996 var det innsendt søknader om krigspensjon fra 162 tjenestegjørende eller etterlatte etter tjenestegjørende i Alta bataljon, tilsvarende 20 % av bataljonens styrke under krigsinnsatsen i 1940. Av disse ble 58 søknader innvilget.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

To offiserer fra Alta bataljon, bataljonssjef Arne Dagfin Dahl og kaptein Ole Forseth, ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats under felttoget i 1940. Elleve soldater i bataljonen ble tildelt Krigsmedaljen, tre av disse falt i kampene og ble tildelt medaljen post mortem.[3]

Fane[rediger | rediger kilde]

Alta bataljon bar på sin fane stedsnavnene Roasme 1940 og Lille Balak 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dahl, A.D. Med Alta bataljon mot tyskerne, 1946
  • Sandvik T. Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, 1965.
  • Ramberg S.E.L, Andersen T, Petterson A Alta bataljons historie 1898-1995, 1996.
  • Eitinger-utvalgets innstilling, desember 1988.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, NOU 1998:12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]