Arne Dagfin Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arne Dagfin Dahl
Arne Dagfin Dahl
Arne Dagfin Dahl
Født 24. mai 1894
Norge Kristiania
Død 26. oktober 1990 (96 år)
Oslo
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19151956
Rang Generalmajor
Enhet Hærens våpenskjold Hæren
Militære slag Angrepet på Norge i 1940
Slaget om Narvik
Frigjøringen av Finnmark i 1944
Utmerkelser Norge St. Olavsmedaljen med ekegren[1]

Norge Deltakermedaljen m/rosett[2]
Norge Kong Haakon VIIs minnemedalje[2]
Frankrike Franske krigskors med stjerne[2]
Frankrike Franske krigskors med palme[2]
Frankrike Kommandør av Æreslegionen[2]
Storbritannia Order of the British Empire Commander[2]
USABronze Star[2]

SovjetunionenSe returnerte medalje


Arne Dagfin Dahl (født 1894, død 1990) var en norsk offiser, mest kjent som sjef for Alta bataljon i slaget om Narvik i 1940.[3] Under første verdenskrig var han assisterende militærattache i England og Belgia. Han fikk her besøke fronten. Å oppleve stridssonen med døde og sårede var ingen dårlig tilvenningsøvelse for en ung og interessert løytnant.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Nøytralitetsvakt[rediger | rediger kilde]

Dahl fikk kommando over Alta bataljon i januar 1938.[2] Bataljonen ble 14. oktober 1939 innkalt til nøytralitetsvakt og i slutten av november gruppert i Pasvikdalen.[5] Under Finlandskrigen landsteg Sovjetunionen i Petsamo. De angrep langs ishavsveien som var den eneste farbare vei mellom Nord- og Sør-Finland. Ishavsveien gikk like ved grensen. Bataljonen så for første gang total krig i praksis.[5] Han skriver selv: [6]«Den gradvise tillemping til krigsforhold som den norske grensevakt under denne vintermåned gjennomgikk, hadde sin store psykologiske betydning for Alta bataljons befal og soldater, som etter hvert vennet seg til å tenke på krig som en realitet, og ikke som noe de hadde lest om i historiebøkene.»

Slaget om Narvik[rediger | rediger kilde]

Alta bataljon ble mobilisert igjen den 9. april 1940 og A. D. Dahl ledet den i slaget om Narvik.[7]

Storbritannia og USA[rediger | rediger kilde]

Senere tjenestegjorde han i Storbritannia og USA, og han var i 1941 den første norske elev ved den amerikanske hærs stabsskole i Fort Leavenworth, Kansas, USA.[8][3]

Gjenerobring av Finnmark[rediger | rediger kilde]

Middag i Kirkenes i juli 1945. Sovjetiske tropper var gruppert i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til 25. september 1945. Bak fra høyre oberst A. D. Dahl, kronprins Olav og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sherbakov.

Dahl ankom til PolarnoyyKolahalvøya den 6. november 1944 som sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen sammen med 2. bergkompani. Høsten 1944 etablerer de første ordinære styrker seg på norsk jord.[9] De ankom Kirkenes 10. november, Rustefjelbma 27. november og de var under sovjetisk kommando til 6. februar 1945.[10] Den 26. januar 1945 ble Dahl sjef for Distriktskommando Finnmark. Etter kommandooverføring flyttet han hovedkvarteret den 10. april fra Nyborgmoen (ved Tana bru) til Skoganvarre. Det var mindre trefninger med tyske avdelinger 14.26. april. Den 27. april 1945 var alle tyske avdelinger ute av Finnmark.[11] De siste soldatene fra Den røde armé trakk seg ut fra Norge den 25. september 1945. A. D. Dahl blir den 16. oktober utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Nord-Norge.[12][13]

Tjeneste[rediger | rediger kilde]

Nestkommanderende for øverstkommanderende i Europa feltmarskalk Bernard Law Montgomery var på inspeksjon i Nord-Norge 4. - 7. juli 1951. Han følges av sjef DKN generalmajor A. D. Dahl. Bildet er tatt i Narvik.

Låvesaken[rediger | rediger kilde]

Våren 1955 begynte generalmajor Dahl å kjøpe opp noen smågårder på forskjellige steder på Sørlandet. I konsesjonssøknadene sto det at han ville plante skog på eiendommene. Han kjøpte et småbruk i Laudal for 25 000 kroner. Det var disposisjonene rundt dette småbruket som fikk navnet låvesaken. Dahl overlot småbruket til sin datter, samtidig inngikk han som DK-sjef en avtale om at låven på småbruket skulle leies av Forsvaret til mobiliseringsdepot. Etter gjeldende normer skulle Forsvaret betale 2 500 kroner per år. Avtalen skulle gjelde i ti år. På ti år ville generalens datter ha inntjent det småbruket kostet ved leie av låven. Men låven var ikke i særlig god stand. De militære myndigheter på Sørlandet bevilget 12 000 kroner til oppussing. Saken ble satt ytterligere på spissen da det ble kjent at et arbeidskompani som var innkalt til øvelse, var utsett til å sette låven i stand og bygge vei. Jens Haugland tok saken opp i Stortingets spørretime. Han uttalte at dette var misbruk av stilling og offentlige midler.[24] Han ble dømt i krigsretten til 45 dagers vaktarrest og 500 kroner i saksomkostninger.[25] Han ble i statsråd frabeordret stillingen og stilt til rådighet for sjefen for Hæren.[26]

Retur av sovjet-medalje[rediger | rediger kilde]

Etter Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia den 21. august 1968 leverte A. D. Dahl tilbake medaljen han hadde fått. I brev til Sovjetsamveldets ambassade skrev Dahl: «De siste dagers handlinger har tvunget meg til å revidere min oppfatning av de sovjetiske myndigheters ærlige vilje til internasjonalt samarbeide for en fredelig sameksistens mellom nasjonene. Den voldsakt som Sovjet Unionen har begått overfor den tsjekkoslovakiske befolknings frihet og selvbestemmelsesrett ved å besette landet med våpenmakt, er en skammelig krenkelse av menneskerettighetene og en hån mot de grunnleggende prinsipper for internasjonalt samarbeide.»[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjems-Onstad, Erik, s. 201
  2. ^ a b c d e f g h i j k Solli, Arne
  3. ^ a b c d Norsk krigsleksikon, A. D. Dahl
  4. ^ a b c d Olstad, Anton s. 26
  5. ^ a b c Olstad, Anton s. 27
  6. ^ Dahl, Arne D. side 23-24
  7. ^ Norsk krigsleksikon, Alta Bataljon
  8. ^ Bjørkevik, s. 207
  9. ^ Jensen s. 105
  10. ^ Jensen s. 109
  11. ^ Jensen s. 114
  12. ^ a b c d e f Breilid, s. 562
  13. ^ Jensen s. 115
  14. ^ a b Hosar, s. 211
  15. ^ a b c d e f Haga, s. 240
  16. ^ a b c (24. mai 1954): «General Dahl 60 år» (norsk)Verdens Gang, s. 1.
  17. ^ Hosar, s. 221-222
  18. ^ NAF veibok
  19. ^ Arntzen se under: Dahl, Arne Dagfinn
  20. ^ Hosar, s. 384
  21. ^ Tysklandsbrigaden
  22. ^ Haga, s. 241
  23. ^ Breilid, s. 561
  24. ^ (19. november 1955): «Voldsom interesse for det rettslige avhøret i låvesaken» (norsk)Verdens Gang, s. siste.
  25. ^ (15. august 1956): «Ennå ikke avgjort om general Dahl vil anke» (norsk)Verdens Gang, s. 8.
  26. ^ (1. september 1956): «General Dahl skal dra fra Sørlandet» (norsk)Verdens Gang, s. 1.
  27. ^ (24. august 1968): «Generalmajor Dahl returnerer Sovjet-medaljer» (norsk)Aftenposten, s. siste side.


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Breilid, Olav mfl red.,  (1992). Hæren etter annen verdenskrig 1945-1990. Fabritius forlag, Oslo (norsk). ISBN 82-90545-18-5.
  • Hosar, Hans P (2000). Kunnskap, dannelse og krigskunst - Krigsskolen 1750-2000. Erlanders Publishing AS, Oslo (norsk). ISBN 82-90545-89-4.
  • Jensen, Oddvar (1997). Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge i 100 år.. Forsvaret i Nord-Norge, Harstad (norsk).
  • Arntzen, Gunnar mfl red.,  (2000). Norsk biografisk leksikon, bind 2. Kunnskapsforlaget, Oslo (norsk).
  • Olstad, Anton (1987): «En sjef i Nord-Norge i historiens lys : generalmajor A.D. Dahl» (norsk)Norsk Militært Tidsskrift, nr. 5 - 1987.