Komintern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919. Den ble dannet etter Lenins og Sovjetunionens kommunistiske partis initiativ ettersom de følte at den 2. internasjonale hadde mistet sin verdi. Organisasjonen ble ledet av EKKI, Internasjonalens eksekutivkomite.

Som et av de få nasjonale sosialdemokratiske partier var Det Norske Arbeiderparti medlem av Komintern i 1920-årene, og dermed underlagt Lenins kommando. DNA var det nest største partiet etter bolsjevikene på den første kongressen.

Lenin hadde tidligere skrevet om sin store skuffelse over hvordan de mange europeiske sosialdemokratiske partier ikke hadde gått tydelig imot første verdenskrig. Han var især kritisk til personer som Kautsky og Ramsay MacDonald, som han nedsettende beskrev som sosialsjåvinister.

Denne mislykketheten til den «2. internasjonale», sosialdemokratene, fikk bolsjevikene til å ta i bruk navnet kommunist i stedet for sosialdemokrat, og forene seg i den tredje internasjonale.

Sentralt i Kominterns politikk var at kommunistpartier over hele verden skulle forene seg for å hjelpe den proletære revolusjon, og idéen om demokratisk sentralisme, som involverte streng disiplin i kommunistpartiet. Selv om Komintern var ment å være en internasjonal organisasjon, ble den i praksis styrt av Sovjetunionen.

Kominterns kriterier[rediger | rediger kilde]

Et parti som skulle kunne bli med i Komintern måtte gå med på 21 betingelser. Noen av disse betingelsene var:

  • Å spre propaganda i by og land i favør av den proletære revolusjon
  • Å fjerne reformister og folk i det politiske sentrum fra stillinger i arbeiderklassens organisasjoner
  • Å kombinere lovlige og ulovlige arbeidsmetoder
  • Å ignorere aktivitetene til alle parlamentarikerne
  • Å erklære sin motstand mot pasifisme
  • Å støtte frigjøringsbevegelser i koloniene
  • Å sikre at fagforeninger gikk inn i den 'røde' Internasjonale faglige sammenslutninga (ITU) fremfor den 'gule' Amsterdam-sammenslutninga.
  • Å organisere seg på basis av demokratisk sentralisme og regelmessig kaste ut medlemmer som var illojale mot partiet
  • Å støtte alle eksisterende sovjetrepublikker
  • Å tilpasse sitt partiprogram etter retningslinjer fra Komintern
  • Å akseptere alle avgjørelser i Komintern som bindende
  • Å ta navnet 'Kommunistparti'
  • Å ekskludere alle medlemmer som stemte mot noen av de 21 punktene
Sitat Vidsyn og viden og vilje av jern

bygger vi på, når vi reiser vårt vern:

Komintern.
Sitat
Rudolf Nilsen i diktet «Komintern»
trykt i Klassekampen, desember 1930.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Tyskland, Japan, Italia og en rekke fascistiske, fascistokkuperte og nasjonalistiske land inngikk Anti-Komintern-pakten for å demme opp mot kommunismen.

Komintern ble oppløst i 1943 som følge av alliansen med USA, Storbritannia og Frankrike mot Tyskland. Kominform ble opprettet i dens sted etter krigen.

I 1938 dannet Leo Trotskij og hans tilhengere Den fjerde internasjonale som aldri klarte å bli noen stor bevegelse, på tross av enkelte halvstore avdelinger.