Wilfred Owen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilfred Owen
Født18. mars 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oswestry[5]
Død4. nov. 1918[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (25 år)
Ors
BeskjeftigelseSkribent, lyriker[7]
Utdannet vedUniversity of Reading (studieretning: botanikk)
Wakeman School
SøskenHarold Owen
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtOrs kommunale kirkegård
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[8]
UtmerkelserMilitary Cross[9]
SjangerPoesi
Påvirket avSiegfried Sassoon, John Keats, Quintus Horatius Flaccus, William Wordsworth
IMDbIMDb
Wilfred Owen på Commons

Wilfred Edward Salter Owen (født 18. mars 1893, død 4. november 1918) var en engelsk dikter og soldat, en av de ledende britiske poetene under første verdenskrig. Hans sjokkerende og realistiske krigsdikt om grusomhetene i skyttergravene og gasståken under den første verdenskrigen var sterkt påvirket av vennen Siegfried Sassoon, og stod i grell kontrast til både det allmenne inntrykket av krig i samtiden, og til de patriotiske diktene skrevet av tidligere krigspoeter som blant annet Rupert Brooke. Mesteparten av det han skrev ble ikke utgitt før etter hans død. Et av de mest kjente arbeidene hans er «Dulce Et Decorum Est», «Anthem for Doomed Youth», «Futility» og «Strange Meeting».

Owen er også kjent for å ha blitt drept i kamp ved Sambre-Oise-kanalen bare en uke før krigen sluttet, noe som førte til at dødsbudskapet hans og meldingen om freden nådde hjembyen hans samtidig.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Diktet «Anthem for Doomed Youth» slik Owen skrev det.

Kun fem av Owens dikt ble utgitt før hans død, det ene i en fragmentert form. Hans best kjente dikt er «Anthem for Doomed Youth», «Futility», «Dulce Et Decorum Est», «The Parable of the Old Men and the Young» og «Strange Meeting». En del av hans dikt ble omtalt i Benjamin Brittens War Requiem.

Owen hadde skrevet dikt en del år før krigen, han daterte selv sin poetiske begynnelse ved et opphold ved Broxton by the Hill da han var ti år gammel.[10] De romantiske poetene John Keats og Percy Bysshe Shelley hadde en dyptgripende innflytelse på hans tidlige poesi og skrifter. Hans store venn, poeten Siegfried Sassoon hadde senere en betydelig innflytelse på hans poetiske stemme, og Owens mest kjente dikt, «Dulce et Decorum Est» og «Anthem for Doomed Youth», viser direkte resultat av dette. Romanen Regeneration (1991) av Pat Barker viser dette forholdet på tett hold. Manuskriptkopier av dikt har overlevd med tilføyelser av Sassoons håndskrift. Owens dikt kom til sist å bli mer rost enn de til hans mentor. Selv om hans bruk av halvrim med tung vektlegging av klanglikhet var nyskapende, var han ikke den eneste poet i sin tid som benyttet disse særskilte teknikkene. Han var derimot den første som eksperimenterte omfattende med det.

Hans poesi gikk gjennom betydelige endringer i 1917. Som en del av hans terapi hos Craiglockhart, hadde Owens lege, Arthur Brock, oppmuntret ham til å oversette hans erfaringer, særlig de han møtte i sine drømmer, til poesi. Sassoon var på samme tid blitt påvirket av freudiansk psykoanalyse, støtte ham og viste Owen ved eksempler hva poesi kunne oppnå. Sassoons bruk av satire påvirket Owen, som forsøkte strekke seg i Sassoon retning. Innholdet i hans dikt ble samtidig endret under påvirkning av Sassoon som la vekt på realisme og «skrive fra erfaring» brøt med Owens tidligere romantiske stil som i hans tidligste sonetter. Sassoons bidrag til Owens popularitet var således stor, både før og etter Owens død.

Owens komplette og urensede opus er i det akademiske tobindsverket The Complete Poems and Fragments (1994) av Jon Stallworthy. Mange av hans dikt har aldri blitt utgitt i en populær form. I 1975 donerte Owens svigerinne alle manuskripter, fotografier og brev som hennes avdøde ektemann Harold Owen hadde eid til Universitetet i Oxfords bibliotek.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilfred-Owen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wilfred Edward Salter Owen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id owen-wilfred-edward-salter[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 824672, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ poets.org, poets.org poet-ID wilfred-owen, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12440916t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12440916t.
  9. ^ Commonwealth War Graves Commission database[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Sitwell, Osbert (1950): Noble Essences, London: Macmillan, s. 93.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hibberd, Dominic (1992): Wilfred Owen – The Last Year, 1917–18.
  • Hibberd, Dominic (2003): Wilfred Owen: A New Biography.
  • Stallworthy, Jon (1974): Wilfred Owen, Oxford University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wilfred_Owen&oldid=21628385»