Rupert Brooke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rupert Brooke
Rupert Brooke
Rupert Brooke
Født 3. august 1887
Rugby, Warwickshire
Død 23. april 1915 (27 år)
Egeerhavet ved Skiros
Yrke Dikter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode 1911-1915
Sjanger Poesi
Debut Poems (1911)

Rupert Brooke (født 3. august 1887, død 23. april 1915) var en engelsk dikter, best kjent for sine idealistiske Krigssonetter fra første verdenskrig, særlig diktet The Soldier. Han hadde et ualminnelig godt og ungdommelig utseende, noe som skal ha fått den irske poeten W. B. Yeats til ha beskrevet ham som «den flotteste unge mann i England».[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Unge år[rediger | rediger kilde]

Brooke ble født i 5, Hillmorton Road i byen Rugby i Warwickshire[3][4] som den andre av tre sønner til William Parker Brooke, en rektor i Rugby, og Ruth Mary Brooke, født Cotterill. Han gikk på to uavhengige skoler i Rugby; Hillbrow School og Rugby School. Mens han reiste rundt i Europa forberedte han en avhandling med tittelen John Webster and the Elizabethan Drama, og den skaffet ham et stipend, slik at han kom inn på King's College ved Universitetet i Cambridge. Der ble han medlem av studentforeningen Cambridge-apostlene, han var med på å opprette Marlowe-samfunnets dramaklubb og spilte selv i stykker, blant annet studentdramaet Cambridge Greek Play

Poeten[rediger | rediger kilde]

Rupert Brooke (1913)

Brooke skaffet seg venner blant Bloomsburygruppen av forfattere, en del av dem beundret hans talent mens andre var mer imponert over hans gode utseende. Virginia Woolf skrøt til Vita Sackville-West at hun en gang hadde badet naken sammen med Brooke i et månebelyst basseng mens de gikk på Cambridge sammen.[5]

Brooke tilhørte også en annen litterær gruppe kjent som Georgian Poets, de georgianske poeter, og de besto av de som i streng forstand opptrådte i en bokserie av fem antologier kalt Georgian Poetry, utgitt av Harold Monro og redigert av Edward Marsh, første bind ble skrevet mellom 1911 og 1912. Gruppen omfattet Edmund Blunden, Rupert Brooke, Robert Graves, D. H. Lawrence, Walter de la Mare, Siegfried Sassoon og John Drinkwater.

Brooke fikk en hard emosjonell krise i 1912, utløst av seksuell forvirring og sjalusi, noe som førte til et sammenbrudd i hans langvarige forhold til Ka Cox (Katherine Laird Cox).[6] Brookes paranoia fikk det for seg at Lytton Strachey hadde konspirert for å ødelegge hans forhold til Cox ved å oppmuntre henne til å være sammen med Henry Lamb, noe som framskyndte hans brudd med sine venner i Bloomsburygruppen og spilte en rolle i hans nervøse sammenbrudd og påfølgende rehabiliteringsturer til Tyskland.[7]

Som en del av sin rekreasjon, reiste Brooke rundt i USA og Canada for å skrive reisedagbøker for Westminster Gazette. Han tok den lange veien hjem, seilte over Stillehavet og ble værende noen måneder i Polynesia. Langt senere ble det avslørt at han kan ha blitt far til en datter med en tahitisk kvinne ved navn Taatamata som han synes å ha hatt sitt mest fullverdige emosjonelle forhold til.[8] Mange andre mennesker ble forelsket i ham.[9] Han var romantisk involvert med skuespilleren Cathleen Nesbitt og var en gang forlovet med Noël Olivier, datter av Sydney Olivier, som han møtte da hun var 15 år ved den progressive Bedales School.

De unge døde[rediger | rediger kilde]

Graven til Rupert Brooke på den greske øya Skiros

Det var som krigspoet at Brooke fikk offentlig oppmerksomhet i 1915 da det litterære bilag i avisen The Times trykte to av hans fem sonetter, «IV: The Dead» og «V: The Soldier», i sin helhet den 11. mars og hans sonett «The Soldier» ble lest høyt fra prekestolen i St. Pauls katedral den 4. april. Brooks mest berømte diktsamling som innehold alle hans fem sonetter, 1914 & Other Poems, ble utgitt i mai 1915 og i et vitnemål til det inntrykk det gjorde, kom ut i 11 nye utgaver det samme året og ved juni 1918 hadde den kommet i sin 24. utgave.[10] Det var en prosess som uten tvil bidro til ytterligere posthum interesse.

Brookes kultiverte poesi fikk mange entusiaster og han ble tatt opp av Edward Marsh, en engelsk beskytter av kunsten, og som gjorde Winston Churchill oppmerksom på ham. Churchill var da marineminister. Kort tid etter at Brooke fylte 27 år ble han utnevnt til midlertidig sekondløytnant i Royal Naval Volunteer Reserve[11] Han tok del i Royal Naval Divisions ekspedisjon til Antwerpen i oktober 1914. Hans seilte med middelhavsstyrken den 28. februar 1915 til Hellas med mål for Gallipoli ved Dardanellene.

Han utviklet sepsis, populært kalt blodforgiftning, fra myggstikk. Han døde klokken 4,46 om ettermiddagen den 23. april 1915 om bord på et fransk hospitalskip som lå ankret opp utenfor kysten av den greske øya Skiros i Egeerhavet. Da styrken hadde ordre om å reise videre øyeblikkelig ble han gravlagt i en olivenlund på Skiros.[12][13][14]

Gravstedet ble valgt av hans nære venn musikeren og komponisten William Denis Browne. Han skrev ved Brookes død:[15]

Sitat ... Jeg satt med Rupert. Klokken 4 ble han svakere, og klokken 4,46 døde han mens solen skinte rundt ham i kabinen, og den kjølige sjøbrisen blåste gjennom døren og de mørke vinduene. Ingen kunne ha ønsket en mer stille eller en mer rolig avslutning enn i den vakre bukten, skjermet av fjellene og duftende av salvie og timian. Sitat

Winston Churchill skrev Brookes nekrolog i The Times 26. april 1915.

William Denis Browne ble drept i slag den 4. juni 1915.

Brookes grav på Skyros står den dag i dag.[16] Den 11. november 1985 var Brooke blant 16 andre krigspoeter fra den første verdenskrig minnet ved et monument som ble avduket i Poets' Corner i Westminster Abbey.[17] Inskripsjonen på steinen var skrevet av en annen krigspoet, Wilfred Owen, og det lyder:

Sitat My subject is War, and the pity of War. The Poetry is in the pity.[18] Sitat

Brookes bror, andreløytnant William Alfred Cotterill Brooke, var et medlem av 8. bataljon Londonregiment og ble drept i kamp i nærheten av gården Le Rutoire den 14. juni 1915, 24 år gammel. Han er gravlagt i Fosse 7 militære gravlund, Mazingarbe, Pas de Calais, Frankrike. Han hadde begynt i bataljonen den 25. mai.[19]

Brooke var en inspirasjon for poeten John Gillespie Magee, Jr., forfatter av diktet «High Flight». Magee idoliserte Brooke og skrev et dikt om ham, «Sonnet to Rupert Brooke». Magee vant også den samme poesiprisen ved Rugby School som Brooke hadde vunnet 34 år tidligere.

Brookes mest berømte verk er hans fem Krigssonetter, som er patriotiske dikt skrevne ved begynnelsen av første verdenskrig. Brooke er en av de seks engelske dikterne skildret i Nordahl Griegs De unge døde.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Poems (1911)
  • Georgian Poetry, 1911-1912 (1912)
  • Lithuania: A Drama in One Act (1915)
  • 1914 & Other Poems (1916)
  • Letters from America (1916)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Friends and Apostles. The Correspondence of Rupert Brooke and James Strachey, 1905–1914». New York Times. 1998.
  2. ^ Nigel Jones (30. september 1999): Rupert Brooke: Life, Death & Myth, London: Richard Cohen Books, s. 110, 304.
  3. ^ «Poet Brooke's birthplace for sale». BBC News. 21. august 2007.
  4. ^ «Committee Agenda Item : Borough Development – 16/09/2003. Item 15». Rugby Borough Council. 16. september 2003.
  5. ^ Vita Sackville-Wests brev til Harold Nicolson, 8. april 1941, reprodusert i Nicolson, Nigel (1967): The War Years 1939–1945, bind II av Diaries and Letters, Atheneum, New York, s. 159
  6. ^ Caesar, Adrian (2004): «Brooke, Rupert Chawner (1887–1915)» (abonnement nødvendig) i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/32093.
  7. ^ Hale, Keith red.: Friends and Apostles: The Correspondence of Rupert Brooke-James Strachey, 1905–1914.
  8. ^ Read, Mike (1997): Forever England
  9. ^ Biografi i GLBTQ Encyclopaedia, av Keith Hale, redaktør av Friends and Apostles: The Correspondence of Rupert Brooke-James Strachey, 1905–1914
  10. ^ 1914 & Other Poems by Rupert Brooke, Sidgwick & Jackson, 1918 (24th impression).
  11. ^ The London Gazette: no. 28906. s. 7396. 18. september 1914 (PDF)
  12. ^ «Royal Naval Division service record (extract)». 1 The National Archives.
  13. ^ Datoen for Brookes død og begravelse under den julianske kalenderen som ble benyttet i Hellas på denne tiden var 10. april. Den julianske kalenderen var 13 dager bak den gregorianske kalenderen.
  14. ^ «Royal Naval Division service record (extract)». 2 The National Archives.
  15. ^ Blevins, Pamela (2000): «William Denis Browne (1888–1915)». Musicweb International.
  16. ^ Casualty Details—Brooke, Rupert Chawner, Commonwealth War Graves Commission.
  17. ^ «Poets». Net.lib.byu.edu.
  18. ^ Means, Robert: «Preface». Net.lib.byu.edu.
  19. ^ «Rupert Brooke». 1914–18.co.uk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grieg, Nordahl (1932): De unge døde
  • Springer, Arthur (1952): Red Wine of Youth — A Biography of Rupert Brooke, New York: Bobbs-Merrill
  • Hassall, Christopher (1964): Rupert Brooke: A Biography, Faber and Faber
  • Keynes, Geoffrey red. (1968): The Letters of Rupert Brooke, Faber and Faber

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]