Bombefly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et bombefly er et fly konstruert spesielt for angrep mot fiendtlige styrker på bakken.

Bombeflyets utvikling[rediger | rediger kilde]

I starten av flyvningens historie ble krigsfly brukt som observasjonsfly overfor fremmede troppebevegelser og egne artillerinedslag og som kurérfly. Etterhvert utviklet man imidlertid fly som var kun tenkt som bombefly, og i nyere tid spiller taktiske og strategiske bombefly en sentral rolle i en hver krigssituasjon.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I løpet av første verdenskrig begynte man å montere maskingevær på fly slik at man kunne skyte ned fiendtlige observasjonsfly. Etterhvert utviklet man også taktikker der håndgranater ble sluppet over fiendens skyttergraver. I løpet av krigen ble det utviklet spesielle bomber til slipp fra flyene. De første bombene ble kastet fra cockpit, over siden av flyet, men siden ble bombene montert i egne mekanismer under flyet. Det første fire-motors bombeflyet var det russiske Sikorsky Ilya Muromets som ble bygd i 1913.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I mellomkrigstiden ble det utviklet fly kun beregnet til bombing, og etter hvert som nyttelasten økte kunne maskinene enten bære noen få store bomber (opptil 1 tonn) eller mange mindre bomber. I sistnevnte tilfelle var det ikke plass til bombene under flyet, så bomberom ble utviklet hvor bombene lå i holdere og ble sluppet ut gjennom bombelukene i bunnen av flyet.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk våpenkappløpet i høygir, og det ble utviklet et stort antall både strategiske og taktiske bombefly. De strategiske bombeflyene var hovedsakelig store fly med lang rekkevidde og muligheten til å frakte bombelast på opptil 10 tonn. Den strategiske bombetaktikken gikk ut på å bombe infrastruktur og industrielle mål. De taktiske bombeflyene var på den annen side mindre, lettere og raskere bombe- eller angrepsfly som ble satt til bombing av bakkestyrker eller andre rent militære mål. Under andre verdenskrig ble det også mulig for strategiske bombefly å utføre såkalt teppebombing, der store områder bombes systematisk. Dette var også en taktikk som ble videreført i Vietnamkrigen.


Bestykning[rediger | rediger kilde]

Til forsvar mot fiendtlige jagerfly ble det innført sekundær bevæpning av manuelt betjente maskingeværer, monteret i flyets sider, top, bunn, for og akter, ofte i spesielt innrettede, dreibare kanontårn (turrets). Mer moderne forsvarsmekanismer består blant annet av sensorer, som reagerer dersom fiendtlig radar er låst på flyet. I slike tilfeller kan man etterlate et kunstig radarekko etter seg i luften ved å skyte ut chaff – små sølvfoliestrimler som faller sakte mot bakken og som reflekterer radarstråler. Er flyet mål for varmesøkende missiler, kan det skytes ut flares – lyskuler, som ved hjelp av sterk varmestråling lokker missilet bort fra flyet.

Liste over bombefly (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Den andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etterkrigstiden og moderne tid[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bomber aircraft – bilder, video eller lyd