Gerd Grieg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Gerd og Nordahl Grieg.
Gerd Egede-Nissen (nr. tre fra høyre) som fru Løven ved en oppføring av Gunnar Heibergs Gerts have på Nationaltheatret i 1917. Tegning av Henrik Rom.

Gerd Grieg (pikenavn Egede-Nissen, født 21. april 1895 i Bergen, død 9. august 1988) var en norsk skuespillerinne.

Grieg debuterte på Nationaltheatret som 15-åring i 1910, som Lersol i eventyrspillet Kongens hjerte. Hun slo straks gjennom og gjorde en rekke store roller på Hovedscenen fram til 1918, da hun flyttet utenlands for å spille inn filmer for sin søster Aud Egede-Nissens filmselskap i Berlin. I 1920 vendte hun tilbake til Norge, hvor hun hadde gjestespill ved ulike teatre før hun returnerte til Nationaltheatret i 1928.

Gerd Grieg var en av sin generasjons viktigste Ibsen-skuespillere, og gjorde ledende roller som Hedda, Hilde Wangel, Irene, Svanhild, Ella Rentheim og Rebekka West. Hun var også en stor Bjørnson-tolker, og gestaltet karakterer som Birgit Rømer og Tora Parsberg. I 1937 gjorde hun en sterk tolkning av Lucretia i Holbergs Den vægelsindede. Grieg spilte også Schillers Maria Stuart, Viola i Shakespeares Helligtrekongersaften, tittelrollene i Kjeld Abells Anna Sophie Hedvig og Amalie Skrams Agnete, samtidig som hun tok på seg krevende operetteroller som Rosalinde i Flaggermusen og Hanna Glawari i Den glade enke.

Gerd Grieg hadde flere gjestespill i utlandet, spesielt bemerket gjorde hun seg ved opphold på Det Kongelige Teater i København i 1933 og 1946.

Hun hadde ry på seg som norsk teaters femme fatale, og hennes navn var knyttet til flere mer eller mindre pikante "sosiatetsskandaler" i mellomkrigstiden. Den mest kjente gjaldt hennes forhold til kollegaen Odd Frogg, som kulminerte med hans selvmord. Hun ble skilt fra sin første ektemann, som hun også hadde barn med, og giftet seg med dikteren Nordahl Grieg i 1940, og var aktiv i den norske motstandsbevegelsen i London og på Island under andre verdenskrig. Krigsnervene og savnet av ektemannen medførte at hun etter krigen kun sporadisk opptrådte som skuespiller og instruktør. Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1955.

I 1957 utgav hun en bok om sitt og ektemannens samliv: Nordahl Grieg, slik jeg kjente ham.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Grieg ble i 1944 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «fremragende personlig innsats for norsk kunst under krigen».[1]

Grieg ble også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norges Statskalender 1986 s. 541.

Litteratur[rediger | rediger kilde]