Matti Aikio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Matti Aikio (født Mathis Isachsen i Karasjok 18. juni 1872, døde 25. juli 1929 i Oslo) var en samisk forfatter som skrev på norsk i en tid da samenes stilling i Norge var truet.

Foreldre var klokker og ordfører Mathis Isachsen (1827–1904) og Ragna Heimo (1835–1912).

Hans skildringer av samisk folkeliv ble av mange oppfattet som karikaturer av samefolket. Imidlertid reflekterer hans forfatterskap Aikios voksende samiske selvbevissthet. I hans første bok «Kong Akab» er helten halvt samisk. Hans suksess i det norske storsamfunn skyldes at dette forholdet holdes hemmelig. I hans første utgivelse i Norge, «I Dyreskind», er samegutten Jussa helten. Han studerer teologi for å kvalifisere seg for norske Elna, men det lykkes ikke. Han blir derfor prest i Finland. I sin neste bok «Ginunga-Gap» forsøkte han å skrive en samisk versjon av Don Quijote, hvor en veldig nordmann er den mislykkede ridder, og hans Sancho Panza fremstilles av sjøsamen Lásse. Ingen kritiker øynet denne parallellen, og boka fikk en fryktelig medfart. Derfor gikk det fire år før hans neste utgivelse, «Hebræerens Søn» (Kra. 1911). Denne boka er navet i Aikios forfatterskap: Her tar han opp etnisitet og kunstner-problematikk til bred behandling. Helten David Hesmon er jøde vokst opp i Sameland, i tillegg ønsker han å bli skulptør. Fremdeles er det slik at «Racen sætter græmser», (fra «I Dyreskind»). I artikkelsamlingen «Polarlandsbreve og andre» (Kra. 1912) fremfører Aikio blant annet en forklaring på opprøret i Kautokeino i 1852. Dette er den første norske artikkelen om denne hendelsen. I «Hyrdernes Kapel» (Kra. 1918) drøftet Aikio de vansker den hjemvendte møter når han forsøker å introdusere storsamfunnet i den egne kultur. I «Bygden på elvenesset» (Oslo 1929), som kom ut etter hans død, og som forfatteren selv kalte «Borgere og nomader», forteller Aikio om et samisk samfunn, hvor alle posisjoner fylles av samer. Boka er en hyllest til samisk språk og kultur, som er fullstendig overlegen levesettet til de norske inntrengere i Sameland.

Aikio ønsket også å bli anerkjent som dramatiker. Han ble refusert flere ganger, men fikk til sist satt opp farsen «Under Blinkfyret» på Centraltheateret i Oslo i 1926.

Aikio ble møtt av protester fra andre samer i sin samtid. Delvis fordi han brukte lang tid til å erkjenne at alle samer i hele Norge måtte regnes som samer – ikke bare de fra hjembygda Karasjok. Men også fordi han slo til lyd for en samhandling med storsamfunnet som mange samtidige sameforkjempere oppfattet som støtende.

Aikios grav ble flyttet til Vestre Gravlunds minnelund i 1991.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kong Akab utgitt under navnet Mathias Isachsen Aikio (København 1904)
  • I Dyreskind (Kristiania 1906)
  • Ginunga-gap (Kristiania 1907) fulltekst
  • "Hebræerens Søn" (Kristiania 1911)
  • "Polarlandsbreve og andre" (Kristiania 1912)
  • Hyrdernes kapel (Kristiania 1918)
  • Bjerken som var i livsfare (i Den nye Eventyrboken. Med bidrag av norske forfattere, utgitt på J.W. Cappelens Forlag, Kristiania 1924)
  • Under blinkfyret skuespill (Oslo 1926), Manuskript i Håndskriftsavdelingen Nasjonalbiblioteket
  • Bygden paa elvenesset (Oslo posthumt 1929) fulltekst
Om ham
  • Gunnar Gjengset. Matti Aikio Dobbelt hjemløs. ČallidLágádus, Karasjok 2004
  • Gunnar Hauk Gjengset. Matti Aikio - verk og virke, doktoravhandling Umeå 2011, pdf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]