Fett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger: Fett (tidsskrift)
Fettmolekyl
Margarin inneholder mye fett

Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. De tre fettsyrene kan være forskjellig bygd slik at fettmolekylene kan bli store og komplekse. I dyr og mennesker er fett i første rekke en energikilde og mesteparten av opplagsnæringen er lagret i fettreservene som finnes i underhudsfettet og i bukhulen.

Fett er det næringsstoffet som har det høyeste energiinnholdet, 38 kJ/g eller 9 kcal/gram. Fett tjener også som varmeisolasjon og støtdemper.

I menneskekroppen skiller man gjerne mellom depotfett/fettvev (brunt «babyfett» til oppvarming eller hvitt fett til vanlig energilagring) og intracellulært fett (det fettet som finnes i muskler og organer inne i andre celletyper enn fettceller. Depotfettet i fisk, sjødyr og planter inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor ernæringsmessig viktig for mennesker. Fast fett blir omgjort til flytende fett ved 20°C. Fast fett er smør, margarin og smult, flytende fett er oljer.

Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg.

Mettet fett[rediger | rediger kilde]

Mettet fett har bare enkeltbindinger i de to tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til økt nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalking, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Det foregår en debatt omkring forholdet mellom inntak av mettet fett, kolesterol og dets betydning for hjerte- og karhelse. Meningene om dette er mange, men det har vært gjort undersøkelser av eskimoer som hovedsakelig lever av animalsk, marint, umettet fett (dog 25 % mettet fett) og proteiner og funnet at hjerte- og karsykdommer, samt diabetes II er helt fraværende. Mettet fett får vi fra dyreriket, i form av smør, fløte og ost. Den svenske legen, Andreas Eenfeøldt, har i boken Matrevolusjonen, tilbakevist de fleste studier som kobler inntak av mettet fett med hjertesykdom.[trenger referanse]

Umettet fett[rediger | rediger kilde]

Umettet fett er den sunneste typen fett for mennesker, og kan være med på å minske risikoen for blant annet åreforkalking. Enumettet fett har én dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner man stort sett i ulike animalske produkter, først og fremst fisk, men også i andre animalske kilder. Olivenolje inneholder også mye enumettet fett.

Flerumettet fett[rediger | rediger kilde]

Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Flerumettet fett finnes i vegetabilske oljer og margariner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Om fett, fra nettstedet matportalen.no