Brucellose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brucellose (febris undulanslatin) er en bakteriesykdom som skyldes bakterier i slekten Brucella. Denne sykdommen kan smitte mellom dyr og mennesker og er derfor en zoonose. Sykdommen er sjelden i Norge.

Sykdommen er også kjent som Maltafeber fordi den før i tiden var veldig vanlig på Malta.

Forekomst hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Brucellose har aldri vært særlig utbredt i Norge. I perioden fra 1983 til 2005 ble 14 tilfeller registrert, kun to var ikke smittet i utlandet. På verdensbasis er sykdommen i hovedsak utbredt i utviklingsland, men den forekommer også i Europa.

Forekomst hos dyr i Norge[rediger | rediger kilde]

Etter en kampanje som varte fra 1935 til 1953 ble storfebrucellose erklært utryddet i Norge. Dette ble bekreftet i en undersøkelse som varte fra 2000 til 2004. Det ble der utført utstrakt testing av storfe, uten at brucellose ble funnet. Hos sau, geit og gris i Norge har brucellose per 2007 ikke blitt påvist.

Symptom[rediger | rediger kilde]

Symptomene er varierte, mennesker får oftest feber mens sterilitet og abort er mer vanlig hos dyr.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Forårsakes av bakterier i slekten Brucella Aktuelle arter er:

Bakterien skilles blant annet ut via melk, derfor er melkeprodukter av upasteurisert melk den vanligste smitteveien

Behandling[rediger | rediger kilde]

Antibiotika som tetracyclin, rifampicin and aminoglycosidene streptomycin og gentamicin er effektive mot Brucella. Bakterien tilbringer en inkubasjonstid inne i vertens celler, noe som gjør at flere antibiotikaer over et tidsrom på flere uker er nødvendig.

Standard behandling for voksne mennesker er en daglig intramuskulær injeksjon av streptomycin 1 g i 14 dager og oral doxycycline 100 mg to ganger daglig i 45 dager. En behandling med Gentamicin er et akseptabelt andrevalg.[1] En annen behandling som har fordelen med å kun vere oral, er doxycycline og rifampin to ganger daglig i seks uker. En trippelcocktail av doxycycline, rifampin og cotrimoxazole har blitt brukt med hell mot varianten neurobrucellosis.[2] Midlene cotrimoxyzol og rifampin har vist seg som trygge i behandling av gravide med brucellosis.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Hygieniske tiltak eller pasteurisering i melk- og melkeprodukt-produksjon er et viktig tiltak.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Veterinærinstituttet, Zoonoserapporten 2006, ISSN 1502-5713 [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roushan MRH, Mohraz M, Hajiahmadi M, Ramzani A, Valayati AA (2006). «Efficacy of gentamicin plus doxycycline versus streptomycin plus doxycycline in the treatment of brucellosis in humans». Clin Infect Dis 42 (8): 1075–80.
  2. ^ McLean DR, Russell N, Khan MY (1992). «Neurobrucellosis: Clinical and therapeutic features». Clin Infect Dis 15: 582–90.