Kjæledyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kvinne med røyskatt som kjæledyr (Leonardo da Vinci, ca. 1483–1490)

Kjæledyr eller selskapsdyr er et samlebegrep som benyttes for å beskrive dyr som holdes av mennesker for fornøyelsens skyld, snarere enn for å produsere mat av, utnytte arbeidskraft fra, eller som holdes av økonomiske grunner. I prinsippet kan derfor alle dyr som lar seg kjæle og stelle med av mennesker kalles et kjæledyr, også ville dyr. Kjæledyr har eksistert nesten like lenge som mennesker og dyr har hatt omgang med hverandre.

Typiske kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Hunder og katter har tradisjonelt vært skandinavenes viktigste kjæledyr, men etter hvert som sjøfarten bredte om seg, kan man regne med at også mer eksotiske dyr ble bragt med hjem. Små og store papegøyer og andre småfuglerer som kunne holdes i bur var nok populære gaver. I Skandinavia var hesten først og fremst et nyttedyr, men etter hvert som motorisert redskap tok over hestens funksjoner, har den mer og mer fått preg av å være et kjæledyr.

De senere års utvikling mot et stadig mer fritidsorientert samfunn har ledet til at stadig flere domestiserte arter benevnes som kjæledyr. Eksempler på dette er store dyr som hest og reinsdyr, og mindre dyr som marsvin, hamster, chinchilla, kanin, ilder, tamrotte, mus og degus. Også dyr som ikke er domestiserte kan i en viss utstrekning kalles kjæledyr, f.eks. noen arter eksotiske insekter, edderkopper, krypdyr, amfibier og fiskearter som kan holdes i et mindre akvarium. Også mer typiske produksjonsdyr kan utgjøre gode kjæledyr, f.eks. geit og gris.

Fakta om kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Det eldste beviset man har for kjæledyr i Norge er den såkalte varangerhunden, som skal være omkring 5 000-7 000 år gammel. Den har nok allikevel først og fremst vært et nyttedyr, men man kan anta at den også fungerte som kjæledyr. Varangerhunden var en spisshundlignende hund av relativt liten størrelse.

I Norge antar man at omkring 800 000 hjem har ett eller flere kjæledyr. Moderne forskning mener å kunne slå fast at det å holde kjæledyr kan påvirke menneskene positivt.[1]

Slett ikke alle dyr kan holdes lovlig som kjæledyr i Norge, og for de dyr som kan holdes gjelder gjerne særlige bestemmelser om innførsel til landet.

Innførsel av kjæledyr til Norge[rediger | rediger kilde]

Hund, katt, ilder, kanin, burfugl, hamster, marsvin, rotter, mus, chinchilla, skilpadde, minigris og akvariefisk er tollfrie ved ordinær innførsel til Norge, men det må betales merverdiavgift. I tillegg kommer særlige bestemmelser om karantene og vaksinasjoner. Reptiler og amfibier er forbudt å kjøpe, selge og eie i Norge. Det er mulig å søke om dispensasjon fra Mattilsynet til å eie enkelte dyr. I en slik søknad må man skrive detaljert om hva slags dyr og art man ønsker, grunnlag samt vedlegg av eventuelle legeattester. Den mest vanlige årsaken til dispensasjon er allergi, og det vanligste dyret som blir gitt dispensasjon for er gresk skilpadde. Det er også ulovlig å fange ville dyr i naturen. Det er kun tillatt å ha rumpetroll til undervisningsformål. Mattilsynet jobber for tiden med en ny liste over hva som skal bli lovlig å eie som kjæledyr, og rapporten vil bli lagt fram i løpet av 2010. Det mest omstridte temaet er burfugler, som vanligvis lever under veldig dårlige forhold i for små bur, og derfor risikerer å bli forbudt.

Referanser[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.