Kastrasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kastrasjon er et inngrep som består i å fjerne deler eller alt av kjønnsorganene på et dyr eller et menneske. Vanligvis tenker man på å fjerne testiklene til hanndyr. Det gjøres på dyr for at de skal bli ufruktbare eller for å roe dem ned. Det har vært mest vanlig å kastrere produksjonsgris for slakt, men også hester, tamfe, katter og hunder blir tidvis kastrert.

Kastrering av gris skjer primært for å kvitte seg med den såkalte «rånelukten», en lukt og smak som oppstår når hanngrisen blir kjønnsmoden og gjør kjøttet fra råner uspiselig. Kastrasjonen skjer derfor når grisungene er små (før fylte fire uker). Fra 2009 blir det imidlertid forbudt å kastrere grisunger i Norge, dersom det ikke foreligger medisinske årsaker.

Kastrasjon har også blitt utført på mennesker iblant. En kastrert mann kalles en evnukk. I dag ansees slik kastrasjon å være i strid med allmenn etikk. Ofte bytter man også betegnelse på dyr som blir kastrerte. Blant oksedyrene kalles for eksempel hannen tyr som ukastrert, men okse som kastrat. Likeledes kalles hanngrisen råne som ukastrert, men galte som kastrat.

Den samme effekten som en fysisk kastrasjon kan oppnås med medikamenter og betegnes noen ganger som medikamentell kastrasjon eller kjemisk kastrasjon. Det finnes flere ulike medikamenter som brukes til dette. På mennesker brukes medikamentell kastrasjon bl.a. som ledd i behandling for prostatakreft og i forbindelse med hormon-substitusjonsbehandling for transkjønnede.

Se også[rediger | rediger kilde]