James Anderson (frimurer)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

James Anderson (født 1680 i Aberdeen, Skottland, død 28. mai 1739 i London) var en britisk presbyteriansk prest og frimurer. James Anderson var en av aksjonærene i South Sea Company og skal ha tapt mye penger på selskapets konkurs i 1720. Anderson var også forfatteren av det moderne frimureriets konstitusjon som ble publisert i 1723.

James Anderson var den andre sønnen i familien. Hans far hadde samme navn, og var medlem av frimurerlosjen i Aberdeen. I 1670 forfattet faren Lockit Buik («en låsbar bok») på vegne av losjen, i årene 1688 og 1689 var han dens stormester.

Anderson ble utdannet i teologi ved The Marischal College, som idag er en del av University of Aberdeen. I 1707 ble han ordinert til prest i den skotske kirke, og flyttet samme år til London, hvor han tjenestegjorde som prest i Glass House Street congregation frem til 1710. Mellom 1710 og 1734 var han presbyteriansk prest i kirken i Swallow Street. I 1734 flyttet han sin prestegjerning til kapellet i Lisle Street, grunnet utbyggingen av Regent Street. Der tjenestegjorde han som prest til sin død.

I London ble han medlem av frimurerlosjen The Rummer and Grapes som hadde sitt lokale i Channel Row i Westminster. Han ble også frimurer av tredje grad i Salomons Tempel No 17, en losje for franske brødre med adresse i Hemmings Row. Den franske losjens stormester John Theophilus Desaguliers ble i 1719 den tredje stormesteren av Den engelske storlosje.

Den 29. september 1721 fikk Anderson i oppdrag av den engelske storlosjen å redigere den gamle gotiske konstitusjon, og å utgi en ny og bedre utgave. Den 27. desember 1721 ble den presentert for 14 medlemmer av storlosjen for gjennomlesning. Etter å ha blitt godkjent av storlosjen den 25. mars 1722, ble den publisert som Frimurernes konstitusjon den 17. januar 1723. Konstitusjonen bestod av 91 sider, var godkjent av 20 losjer, og dens forord var skrevet av Desaguliers. Konstitusjonen gir en beretning om frimureriets historie fra Edens hage frem til dannelsen av den engelske storlosje i 1717.

I 1734 ble den redigert og utgitt i Philadelphia av Benjamin Franklin. Andre utgave, på 230 sider, ble utgitt i London i 1738. Konstitusjonen ble ganske snart oversatt til flere språk, deriblant nederlandsk (1736), tysk (1741) og fransk (1745).

Andre publikasjoner av James Anderson inkluderer Royal Genealogies (1732), A Defence of Masonry (1738), News from Elysium (1739), og A Genealogical History of the House of Yvery (1742).