Kongregasjonen for troslæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Congregatio pro Doctrina Fidei

Kongregasjonen for troslæren (ofte kalt Troskongregasjonen, historisk Inkvisisjonen) er en del av Den romerske kurie, som er Den katolske kirke sentrale forvaltning.

Kongregasjonens historie går tilbake til den historiske Inkvisisjonen. Som permanent kongregasjon ble dikasteriet opprettet i 1542 av pave Paul III i konstitusjonen Licet av initio. Det opprinnelige navnet var Den hellige kongregasjon for den hellige romerske og universelle inkvisisjon, og oppgaven var å beskytte kirken mot heresi. Den er den eldste av kongregasjonene, og Statssekretariatet er den eneste del av kurien som er eldre.

I 1571 utskilte pave Pius V en avdeling av kongregasjonen og gjorde den selvstendig: Kongregasjonen for reformen av fortegnelsen over de forbudte bøker (kalt "Indekskongregasjonen", index betyr foretegnelse). Denne kongregasjonen ble opphevet i 1917 og oppgavene ble tilbakeført.

I 1908 endret Pius X navnet til Den hellige kongregasjon for det hellige officium. Det nåværende navnet ble innført i 1965 av Paul VI. Kongregasjonens nåværende virkefelt er særlig definert gjennom den apostoliske konstitusjonen Pastor Bonus, promulgert av Johannes Paul II 28. juni 1988. Den sier at «plikten som tilligger Kongregasjonen for troslæren er å fremme og beskytte tros- og morallæren i den katolske verden; av denne grunn er alt som på noen som helst måte berører disse sakene innenfor dens virkefelt».

Den nåværende pave Benedikt XVI (kardinal Joseph Ratzinger) var prefekt av dette dikasteriet frem til Johannes Paul IIs bortgang. Det var pr. 2002 en fast stab på 33 personer, og kongregasjonen har 25 kardinaler, erkebiskoper og biskoper som medlemmer, samt 28 konsulenter.

Den er delt i fire seksjoner:

  • Doktrinekontoret
  • Disiplinærkontoret
  • Ekteskapskontoret
  • Prestekontoret

Under biskopers besøk ad limina er det vanlig at de besøker flere avdelinger av den romerske kurie, og et møte med Troskongregasjonen inngår i de fleste tilfeller.

Følgende avdelinger er underlagt Troskongregasjonen:

Sekretærer og prefekter[rediger | rediger kilde]

Listen dekker dikasteriets ledere etter reformen i 1908, som først ble kalt sekretærer og fra og med Ottaviani prefekter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]