Erik Pauelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Pauelsen. Selvportrett fra 1776, Statens Museum for Kunst.

Erik Pauelsen (født 2. eller 14. oktober 1749 i Bygom, Østerbølle sogn, død 20. februar 1790 i København) var en dansk kunstmaler som særlig er kjent for sine landskapsmalerier.

Pauelsen ble utdannet ved Kunstakademiet i 1777 og reiste i 1780–1783 til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Blant hans inspirasjonskilder var Vigilius Eriksen, Angelica Kaufmann, Claude Lorrain og Aelbert Jacobsz Cuyp.

Han utførte mange portretter, hvorav det av Johannes Ewald fra ca. 1780 (Frederiksborgmuseet) er blant de mest vellykkede. Han portretterte også Søren Gyldendal med ektefelle i 1780 og Friederike Brun med sin datter Ida i 1789. Hans mest betydningsfulle verk er allikevel landskapsmaleriene. Et gjennomgående motiv her var norsk natur; hovedverket er Sarpsfossen fra 1789 (Statens Museum for Kunst). Han er rikt representert på Statens Museum for Kunst og Vestsjællands Kunstmuseum.

Pauelsen ble medlem av flere europeiske kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel og Nicolai Abildgaard. Han begikk selvmord i 1790.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Erik Pauelsen – bilder, video eller lyd