Erik Pauelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erik Pauelsen
Erik Pauelsen
Erik Pauelsen, selvportrett fra 1776, Statens Museum for Kunst
Født 2. eller 14. oktober 1749
Bygom, Østerbølle sogn
Død 20. februar 1790 (40 år)
København
Nasjonalitet dansk
Felt Maler og kobberstikker
Utdannelse Det Kongelige Danske Kunstakademi

Erik Pauelsen (født 2. eller 14. oktober 1749 i Bygom, Østerbølle sogn, død 20. februar 1790 i København[1]) var en dansk kobberstikker og kunstmaler som særlig er kjent for sine landskapsmalerier.

Pauelsen ble utdannet ved Kunstakademiet i 1777 og reiste i 1780–1783 til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Blant hans inspirasjonskilder var Vigilius Eriksen, Angelica Kauffmann, Claude Lorrain og Aelbert Jacobsz Cuyp.[1]

«Sarpsfossen» fra 1789

Han utførte mange portretter, blant annet av Johannes Ewald fra ca. 1780, Søren Gyldendal med ektefelle i 1780 og Friederike Brun med datteren Ida i 1789.

Pauelsens mest betydningsfulle verk er allikevel landskapsmaleriene. Et gjennomgående motiv her var norsk natur. Han var også kjent for sine prospekter fra både Danmark og Norge, utgivelsen av disse var støttet av kronprins Frederik, den senere Frederik VI.[1]

Pauelsen ble medlem av flere europeiske kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel og Nicolai Abildgaard. Det kan synes som Pauelsens selvtillit fikk en knekk da Jens Juel både ble utnevnt til hoffportrettmaler og professor ved Kunstakademiet og han begikk selvmord i 1790.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]