Balthasar Münter
| Balthasar Münter | |||
|---|---|---|---|
Relieff fra gravmonument ved Sankt Petri Kirke
|
|||
| Født | 24. mars 1735 Lübeck i Slesvig–Holsten |
||
| Død | 15. oktober 1793 (58 år) København |
||
| Yrke | Prest | ||
| Nasjonalitet | Dansk–tysk | ||
Balthasar Münter (født 24. mars 1735 i Lübeck i Slesvig–Holsten , død 5. oktober 1793) var en tysk prest som virket i Danmark.[1]
Münter fikk stillingen som prest ved den tyske menigheten i Sankt Petri kirke i København i 1765 og forble i dette embetet til sin død. Ved Christian VIIs salving 1767 fikk han den teologiske doktorgrad.
Hjemmet i St. Pederstræde ble et midtpunkt for hovedstadens ansette tyske familier. Her samlet det seg en betydelig krets av tidens videnskabsmenn og kunstnere: Klopstock, Johan Andreas Cramer, Gerstenberg, Asmus Jacob Carstens, Carsten Niebuhr og mange flere hørte til den fortrolige vennekretsen.
[rediger] Struensee
Etter kuppet mot Johann Friedrich Struensee i 1772 ble Münter utnevnt til sjelesørger for ham mens han satt fengslet i Kastellet. Han fulgte også Struensee helt frem til skafottet den dagen han ble henrettet og førte en lavmælt samtale med han der.[2]
Senere samme år utga Münter omvendelsesskriftet Bekehrungsgeschichte des Grafen Struensee (Forrige Greve og Kongelige Danske Geheime-Cabinetminister J.F. Struensees Omvendelseshistorie) hvor han hevdet at Struensee hadde angret og omvendt seg til kristendommen i fengselet.[3]
Ingen kan benekte at Münter førte samtaler med Struensee i fengselet, men Münters konklusjoner og påstand om at Struensee ble omvendt er svært lite sannsynlige. Mange av uttalelsene står i skarp kontrast til argumenter Struensee selv hadde kommet med i tidsskriftet Zum Nutzen und Vergnügen (Til nytte og fornøyelse)[4]
Münters bok ble svært populær og oversatt til flere språk.
Münter var far til biskop Frederik Münter og forfatteren Friederike Brun.
[rediger] Referanser
[rediger] Kilder
- Asser Amdisen: Til nytte og fornøjelse, Akademisk Forlag A/S, 2002, ISBN 87-5-003730-7
- A. Jantzen i Dansk Biografisk leksikon