Storeflaumen i 1743
Storeflaumen var en ekstremflom som rammet Vestlandet 3.–11. desember 1743. Det er den største dokumenterte flommen på Vestlandet og er kalt Vestlandets storofse.[1]
Flommen oppsto etter at det etter kaldt vær i oktober og november med tele i jorda og snø, kom inn mildvær og kraftig regn fra sørvest. Dette utløste mange snøskred og jordskred og flom.[2]
Flommen rammet Vestlandet fra nord for Tingvollfjorden i nord til Ryfylke i sør og var på sitt maksimale natt til 5. desember. Det var isgang i så høytliggende elver som Bøvra i Lom og i Otta i Skjåk. Både i Sauda og på Hellesylt fant elver nye løp.
I Kinsarvik tok flommen med seg store deler av kirkegården, så likkistene fløt på fjorden. Kinsarvik kirke holdt også på å gå med.[1] I Etne ble ei kirke skylt på sjøen, og ved Voss kirke stod vannet nærmere to og en halv meter opp på veggen.
Over 500 gårder ble skadet.[1] På grunn av flomskadene ble matrikkelskylda (skattegrunnlaget) redusert med 25 % for over 200 gårder for flere år framover.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Klimaendringer og store flommer Arkivert 17. april 2012 hos Wayback Machine. – Lars A. Roald, NVE, 27. august 2003
- ^ a b NVE (2008) Hydrologisk månadsoversikt - September 2008[død lenke] Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Besøkt 30. mai 2013