Egg (mat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Speilegg

Egg har vært en del av menneskers diett så langt tilbake vi kan spore. I dag produseres egg for konsum i landbruket der man holder fugler, særlig høns, og samler inn eggene. Eggproduksjon strekker seg fra småskala lokalproduksjon der en bonde har et hønsehus og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg der tusenvis av høns legger egg.

Egg anses som som en god kilde til protein og cholin, og regnes på grunn av dette under kjøtt i matpyramiden.


Hønseegg[rediger | rediger kilde]

Egg, kokt
Næringsinnhold per 100 g spiselig matvare
Vann 76 g
Energi 143 kcal / 593 kJ
Protein 12,4 g
Karbohydrater 0,3 g
   hvorav sukkerarter 0,3 g
Fett 10,2 g
   hvorav mettet 2,9 g
   hvorav enumettet 4,2 g
   hvorav flerumettet 1,3 g
Kolesterol 420 mg
Vitamin A 215 RAE
Tiamin (B1) 0,15 mg
Riboflavin (B2) 0,53 mg
Niacin (B3) 0,1 mg
Pyridoksin (B6) 0,12 mg
Kobalamin (B12) 2,3 µg
Vitamin D 4 µg
Vitamin E (E) 5,3 alfa-TE
Kalsium 50 mg
Jern 2,2 mg
Magnesium 12 mg
Kalium 120 mg
Natrium 132 mg
Sink 1,4 mg
Fosfor 242 mg
Selen 19 µg

Hønseegg kan spises direkte, men brukes ofte i matlaging som speilegg, eggerøre, eggedosis og omelett. Egg er en av hovedingrediensene i kaker og pannekaker/vafler.

Hønseegg som brukes i matlaging er fortrinnsvis ubefruktede, og det er altså bare den kvinnelige kjønnscellen som spises. Egg er et viktig tilskudd til landbruket. Eggehviten inneholder ca. 15 % proteiner. Resten er stort sett vann. Eggeplommen inneholder ca. 15 % proteiner, men også fett og kolesterol.

Egg i matlaging, kake  
Brød med eggerøre  
Hønseegg  

Egg fra andre tamfugler[rediger | rediger kilde]

Fugleegg til mat: Strutseegg, hønseegg og vaktelegg.

Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som tamgås og tamand. De små eggene fra vaktel regnes som en delikatesse.

Etter hvert som strutsefarming har blitt vanligere, har man også begynt produksjon av strutseegg. Eggene har ikke bare en næringsverdi, men også de sterke og vakre skallene kan omsettes og ha en verdi i seg selv.

Egg fra eggsanking og fangst[rediger | rediger kilde]

Egg fra kråkebolle.

En nordnorsk spesialitet er måsegg. Disse samles inn fra villfugl, og regnes ikke med i eggproduksjon. Likeledes brukes rogn fra en del fiskearter som kaviar, tilsvarende er eggene den eneste biten av kråkeboller som spises som menneskeføde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden førhistorisk tid, både i jaktsamfunn og i nyere kulturer hvor fugler har blitt temmet. I Theben i Egypt er det, i Haremhabs grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra pelikanen, som offer til ofringene.[1] I Romerriket ble egg konservert på ulike måter, og måltidene startet ofte med en eggerett.[1] Romerne knuste skallet i tallerkenene sine for å forhindre onde ånder i å gjemme seg der.[2] I middelalderen ble egg forbudt under fastetiden, siden de var så næringsrike.[2] Det er mulig at ordet majones ble avledet av moyeu, det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen senter eller midtpunkt.[2]

Egg blandet med sure fruktjuicer var populært i Frankrike i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem.[3]

I løpet av det 19. århundre ble det utviklet industri rundt tørket egg, før man begynte med frysing av egg.[4] I 1878 startet et selskap i St. Louis i Missouri å omdanne eggeplommer og eggehvitte til en lysebrun, mellignende substans ved en tørkeprosess.[4] I løpet av andre verdenskrig ble produksjon av tørkede egg utvidet, til bruk av USAs styrker og deres allierte.[4]

Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i British Columbia, for å løse en uenighet rundt knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir.[5]

Kulturell betydning[rediger | rediger kilde]

Se også: påskeegg
Hanácké kraslice, påskeegg fra Haná-regionen i Tsjekkia

En populær påsketradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av den persiske kulturen. Før vårjevndøgn i den persiske nyttårstradisjonen (kalt norouz) dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger dem sammen i en bolle.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brothwel, Don R. og Brothwell, Patricia (1997). Food in Antiquity: A Survey of the Diet of Early Peoples. Johns Hopkins University Press. s. 54–55. ISBN 0801857406. 
  2. ^ a b c Montagne, Prosper (2001). Larousse Gastronomique. Clarkson Potter. s. 447–448. ISBN 0609609718. 
  3. ^ McGee, Harold (2004). On Food and Cooking: The Science and Lore of the Kitchen. Scribner. s. 87. ISBN 0-684-80001-2. 
  4. ^ a b c Stadelman, William (1995). Egg Science and Technology. Haworth Press. s. 221–223. ISBN 1560228547. 
  5. ^ Easterday, Jim (21. april 2005). «The Coyle Egg-Safety Carton». Hiway16 Magazine. Besøkt 21. april 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Foodlogo2.svg KokebokaWikibøker: Koke egg – oppskrift
Foodlogo2.svg KokebokaWikibøker: Posjerte egg – oppskrift