Mettet fett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mettet fett er fett hvor fettsyrene kun inneholder enkeltbindinger. Mer presist er det triglyserider som bare inneholder mettede fettsyrer og det er ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene i fettsyrekjeden; dermed er de fullstendig mettet med hydrogenatomer. Bortsett fra karboksylgruppen (COOH) i enden av molekylet, som gjør molekylet til en organisk syre, er molekylstrukturen til en mettet fettsyre den samme som hos hydrokarboner av typen alkaner. Det fins mest mettet fett i kjøtt og melkeprodukter. Enkelte mener at høyt inntak av mettede fettsyrer øker kroppens produksjon av kolesterol og dermed øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer.[1][2]

Mettet fett har høyere smeltetemperatur enn umettet fett som ofte blir betegnet som olje og kan ha en eller flere dobbeltbindinger. I herdeprosesser kan oljer varmes opp og tilføres hydrogengass. For hver dobbeltbinding som brytes, bindes to hydrogenatom kjemisk.

Margarinproduksjon benytter vegetabilske oljer, fiskeoljer og hvalolje. Herdeprosessen er nødvendig for å gjøre ferdigproduktet hardt nok til å være smørbart.

Fett som er herdede oljer, betegnes som transfett. Transfettet antaes å øke faren for hjerte-karsykdommer mer enn annet mettet fett. Det anbefales ikke å bruke meierismør, men det er muligens mindre skadelig enn transfett som ofte er i margarin.

Fast fett og oljer er meget energirikt i forhold til vekten. Personer som trenger mye energi i arbeide, for eksempel når de går over Grønland eller liknende strabaser, bør ha med mye smør som energitilskudd som veier lite. Når de kommer tilbake til et vanlig rolig levesett er det viktig å redusere energiinntaket i kostholdet for å unngå overvekt samt å redusere risikoen for hjerte-karsykdommer.

Det finnes et stort antall forskjellige fettsyrer. Den eneste forskjellen mellom dem er antallet karbonatomer. Vanlige fettsyrer er:

Fett som forekommer i levende vev som planter og dyr, brukes vanligvis som mat. Det inneholder varierende mengder av mettet/ummettet fett.

Matvarer med høyt innhold av mettet fett er smør, melk, fløte, ost, kjøtt, flesk, talg, sjokolade, iskrem og endel ferdigmat. I deklarasjonen av næringsinnhold på matvarer angis ofte mengden fett i gram pr.100 gram og mengden umettet fett i gram pr. 100 gram.


Laurinsyre med 12 karbonatomer (finnes i brystmelk, kokosolje, palmeolje), tetradekansyre med 14 karbonatomer (finnes i kumelk og melkeprodukter), palmitinsyre med 16 karbonatomer (finnes i palmeolje, derav navnet, og kjøtt), og stearinsyre med 18 karbonatomer (finnes også i kjøtt og kokossmør).

Mens merking av næringsstoffer vanligvis slår dem sammen, forekommer mettede fettsyrer i ulike mengder i ulike matgrupper. Laurin- og myristic syre finnes oftest i "tropisk" olje (e.g. palm kjerne, kokosnøtt) og melkeprodukter. Mettet fett i kjøtt, egg, sjokolade og nøtt er vesentlig palmitinsyre og stearinsyre.

Mettet fett forhold i noen vanlige matvarer (i prosent av total fettmengde)
Matvare laurinsyre myristinsyre palmitinsyre stearinsyre
kokosolje 47% 18% 9% 3%
smør 3% 11% 29% 13%
kjøttdeig 0% 4% 26% 15%
mørk sjokolade 0% 0% 34% 43%
laks 0% 1% 29% 3%
egg 0% 0% 27% 10%
cashewnøtter 2% 1% 10% 7%
soyaolje 0% 0% 11% 4%

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/folkehelse/samfunnshelse/folkehelseplan/innsatsomrader/kosthold/article77827-23787.html
  2. ^ [1] De siste årene er stadig flere som påpeker at forbruket av mettet fett bør øke, ikke reduseres ytterligere.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.